Innlegg

Ikke i himmelen enda

-
Bilde
Hva lærer jeg av å være i Oslo, på Lovisenberg sykehus sammen med fire andre prester fra svært forskjellige typer menigheter i Den norske kirke? Jeg kunne nevnt mye.   Men la meg nevne én ting. Og da vil jeg først trekke en sammenligning til de tre årene jeg var prest i Stavanger International Church fra 2010-2013.  For å være ærlig, ønsket jeg å være der lenger, for jeg trivdes så godt. Men så ble stillingen som prest i ByMenigheten ledig. Det var min egen og familiens menighet. Jeg måtte gripe muligheten som kom. Og etter hvert angret jeg ikke på det, for ByMenigheten kunne ikke passet meg bedre. Og likevel: Jeg sørget inni meg i flere måneder over å forlate SIC. Hva var det jeg likte så godt der? Det handlet nok mest om at jeg som type trives veldig godt i et flerkulturelt miljø. Men selve fenomenet internasjonal, engelsktalende menighet i Norge byr på noe mer. Jeg telte på det meste over 40 forskjellige nasjonaliteter fra seks kontinenter, hvis vi regner Nord- og Sør-Amerika som to
Legg inn en kommentar
Les mer

Et hode av hyperlenker

-
Bilde
"Det er ikke slik at noen systematisk driver å rydder og katalogiserer inntrykkene som kommer inn i hodet mitt i en jevn strøm. Det ligger bare en masse notater, gule, grønne, blå og orange lapper over alt, hulter til bulter i et salig rot."  Det var en som nylig sammenlignet hodet mitt med et kartotek. Han hadde registrert at det virker som jeg assosierer hele tiden. En interessant (og trolig irriterende) tendens til å trekke frem ting jeg husker fra tidligere, noe jeg selv har opplevd, noe noen har fortalt meg, eller noe jeg har lest.  Jeg hørte oppmuntring, anerkjennelse og litt fascinasjon i dette.  Men mellom linjene av vennlighet ante jeg at noen ganger har mine assosiasjoner større relevans inni mitt eget hode, enn de har når de slipper ut i rommet og blir delt med andre.    Hm, tenkte jeg. At hjernen min er en slags boks med alle mulige historier og fakta og anekdoter katalogisert etter navn og nummer, og så driver jeg og plukker dem fram etter en slags indre logikk o
Legg inn en kommentar
Les mer

Hvordan elsker du oss?

-
Bilde
(Kan også høres som podkast her) Det finnes ikke noen annen måte å finne ut av hvordan Gud elsker oss på, enn å gjøre ham til Herre over våre føtter, ikke bare våre hoder. --- En venn av meg gjorde meg nylig oppmerksom på spørsmålet i overskriften. Det står i Det gamle testamentets aller siste bok, Malaki, kapittel 1, vers 2:«Jeg elsker dere, sier Herren, og dere sier: «Hvordan elsker du oss?» Dette er et tidløst spørsmål til Gud. Men kanskje er det også mer enn noe annet vår tids spørsmål. – Ja, sier folk til meg. - Jeg hører du sier at Gud elsker oss. Jeg hører du sier at Jesus elsker meg. Men hvordan da? Jeg kan ikke si at jeg merker stort til det. Hvorfor skal jeg tro på en kjærlig Gud, hvis han oppleves fraværende og taus? Hva med de forsvarsløse barna i israelske kibbutzer? Hva med de uskyldige nyfødte på Shiva-sykehuset i Gaza? Hva med...Hva med... Hvordan viser da egentlig Gud denne kjærligheten sin?  Guds kjærlighet til sitt skaperverk – og hans kjærlighet til mennesket som se
Legg inn en kommentar
Les mer

Fornuft, følelser og andre fyrlys

-
Bilde
Et dikt og en tankerekke om fornuft, følelser, intuisjon og ikke minst, hvilke kompass vi styrer etter . TO FYRLYS Den kalles intuisjonen  den umiddelbare visjonen som hjertet vil foreslå  rett før hodet slås på En egen sans for retning  kompassets fjerne slektning  Jeg gir hjertet forslagsrett men ingen vetorett For den finurlige intuisjonen  treffer ikke alltid tonen Jeg lytter likevel  før hodet  gjør hjertelyden vag Lytter godt etter  hjertets hviskende forslag  Trenger jeg da å bry hodet når hjertet alt har talt? Ja, for i hodet bor en kode til å skjelne mellom rett og galt Lar jeg hodet bry seg  og hjertet våke har jeg to fyrlys  gjennom natt og tåke —- Vi trenger flere instanser for å vurdere hva som er rett og galt. Følelser og fornuft er de to fyrlys som jeg egentlig snakker om i dette filosofiske diktet. Dette er bare omtrentlige begreper som forsøker å beskrive den underfundige menneskenaturen. Akkurat som det selvsagt ikke er slik at det egentlig er mulig å skille skarpt me
Legg inn en kommentar
Les mer

Å følge hjertet sitt

-
Bilde
 I en avisdebatt om det nye nettstedet identitetogseksualitet.no som seks kristne barne - og ungdomsorganisasjoner står bak, har begrepet "å følge hjertet sitt" blitt et tema. "Når Thomas Neteland sier  at vi ikke skal følge hjertet vårt, må vi jo bare tro at han mener det", skriver kommentator i Vårt Land, Åste Dokka, som vanlig glimrende i sin retoriske brodd. "Å følge hjertet", er en metafor. Spørsmålet er hvilken kontekst det skal forstås inn i. Her finnes nok saklig uenighet mellom ulike fløyer i synet på hvordan Bibelen skal brukes i veiledning om identitet og seksualitet. Men kanskje er også retorikken en avsporing.  Åste Dokka mener at det å ikke følge hjertet sitt, gir rom for det hun kaller "blind lydighet". Jeg tror hun misforstår med vilje. "Hjertet", forstått som egne følelser, opplevelser og erfaringer av en subjektiv virkelighet, er svært viktig som varselinstans om viktige og vesentlige ting å lytte til. Men det er da ik
Legg inn en kommentar
Les mer

Kirken må bygges nedenfra

-
Bilde
  (Bilde fra siste bispevisitas i ByMenigheten. Foto: Hans Lie) At akkurat den nye valglisten Frimodig kirke har programfestet at det skal bli lettere å opprette valgmenigheter, er ikke tilfeldig. Det handler om et bevisst kirkesyn: Fremtidens folkekirke skal ikke kontrolleres ovenfra. Da hindres den i å vokse og utvikles nedenfra. «Det heter valgmenighet fordi menigheten vår er spesielt opptatt av kirkevalget», sa jeg med alvorlig mine. Mitt lille publikum rundt bordet så på meg med forvirrede blikk i ett og et halvt sekund før de smilte skjevt til det dårlige ordspillet. For de visste litt om begrepet «valgmenighet» fra før. Det gjør de færreste jeg møter. Det er en godt bevart hemmelighet at det har eksistert en egen ordning for såkalte valgmenigheter i Den norske kirke helt siden 2006. Hittil er det bare ByMenigheten – Sandnes som har flyttet inn i ordningen. Menigheten der jeg har vært prest de siste ti årene, ble en forsøksmenighet for den nye ordningen i januar 2006. Men
Legg inn en kommentar
Les mer

Tidsklemmen

-
Han ga den hastig til dem  før han sprang på dør  Den hang der etter ham  i tomrommet som en slukket lyspære —- Hilsen Vidar, juli 2023 (som nå har pause fra sånne klemmer)
Legg inn en kommentar
Les mer