De kontrære og kvasse stemmene
DE KONTRÆRE OG KVASSE STEMMENE Vi trenger at kristne ytrer seg i det offentlige rom uten å måtte gi avkall på sin forskjellighet og sin gudgitte utrustning. Det offentlige rom erstatter ikke den åpne relasjonsbaserte samtalen ansikt til ansikt, men kan gi viktige impulser til slike samtaler. Kan det gamle mønsteret av fem distinkte lederstemmer beskrevet i Efeserne 4,11 være et mulig speil for oss? Jeg tenker disse tankene etter å ha lest et innlegg i Vårt Land 28/1, der Olga Elisabeth Slettahjell kritiserer avisens faste spaltist, Sofie Braut: «Når Braut får ordet, er det som hun tar oss, sine troende søsken i skole, putter oss i samme sekk og kjefter på oss.» Slettahjell er redd måten Braut kommuniserer på, stenger for det gode budskapet hun vil nå ut med. Det er ikke første gang jeg hører slike karakteristikker av skribenten Sofie Braut. Og dette innlegget jeg nå skriver har ikke først og fremst til hensikt å forsvare henne som sådan. Braut står godt opp for seg selv. Men jeg vil
