Innlegg

Paulus på sosiale medier?

Bilde
Areopagos  og integritet som verdi Tale på webgudstjeneste i Bymenigheten, 10.1.2021 Den unge og dyktige journalisten, Elise Kruse i avisa Vårt Land skrev en personlig kommentarartikkel nylig: «En uke før jul ble jeg spurt av mediebransjens nettavis, Medier24, om hva som skal til for at det blir ordentlig jul for meg. Jeg skrev, som sant er, at det for meg ikke blir ordentlig jul uten å ha vært i kirka.   Jeg skrev at jula for meg først og fremst er en påminnelse om at den guden jeg har valgt å tro på ble menneske, gjennom et lite sårbart barn. Og at ingenting får meg til å føle det så sterkt som å lese juleevangeliet og synge Deilig er jorden i kirka på julaften.   Så satt jeg fingeren på backspace-knappen og holdt inne til setningene ble borte. Ordene som stod der først, som for meg er sanne og ekte, så tilgjorte og pompøse ut på skjermen. Det ble for klamt, rett og slett.   Ingen i mediebransjen kommer til å skjønne det der, tenkte jeg. Jeg virker så from og fremmed for den sekulære

En ordgyters bekjennelser

Bilde
«Som epler av gull  i et smykke av sølv  er ord som blir talt i rette tid.  Som en ring av gull,  som et smykke av fint gull  er refsende ord fra den vise  for et lydhørt øre.» ‭‭Ordspråkene‬ ‭25:11-12‬  Er jeg en ordgjeter eller en ordgyter? Bare to bokstaver skiller. Så lite skal også til før den ene blir den andre. Gyter jeg ord? Bruker jeg mange ord? For mange ord? Overflødige ord? Ja. Hver dag. Både muntlig og skriftlig. Litt for lett faller det å gripe ordet eller treffe tastene. Derfor må mine ord gjetes. Trolig mer enn mange andres. Som ordgyter beundrer jeg dem med den naturlige, medfødte gaven å være stille, vente på ordet. Vente med å ta ordet. En ordgyter trenger ordgjetere. Gode mennesker rundt seg som gjeter ordene. Som sier i fra når ordene er for mange. For raske. For unødvendige. For direkte. Når de sårer. Når de ikke er ord talt i rette tid. Når de ikke har landet hos oss selv først. Takk, alle dere som er mine ordgjetere! Vær mer modige! Vi trenger dere, vi ordgytere

Et parti som ikke er kristent

Bilde
Jeg er usikker på om typiske tros- og livssynsspørsmål bør være avgjørende for kristnes valg av politisk parti. Partier som profilerer seg som kristne, bidrar i praksis til teologisk reduksjonisme. Det er egentlig ikke min greie å uttale meg om partipolitikk. Denne refleksjonen rundt det nye partiet Sentrum er et lite unntak.  Om Sentrum får min stemme ved neste stortingsvalg, vet jeg ikke enda. Jeg er heller ikke så trofast når det gjelder partier og har stemt på forskjellige gjennom årene. Men jeg bidrar gjerne til at partiet får de fem tusen underskriftene som gir livets rett i partifloraen.  For meg handler det blant annet om at jeg i mange år har vært opptatt av internasjonal solidaritet, fattigdomsspørsmål, flyktningepolitikk og miljøpolitikk. I mine øyne er det nærmest umulig å løfte frem slike saker med troverdighet i en regjering der FrP utgjør støttegrunnlaget.  Hvorfor et nytt parti og ikke f.eks MDG? Det handler blant annet noe om det ideologiske tankegodset. Jeg forventer

Som dypt vann

Bilde
Jeg har en liten hobby. Jeg går på jakt etter visdom hos andre mennesker.  Kloke mennesker kan være så mangt. En god nabo, ett av barna mine som plutselig sier ting jeg lærer mye av, eller det kan være en sivilingeniør som forklarer meg ting jeg ikke visste noe om.  Jeg innrømmer gjerne at jeg mang en gang har forutinntatte holdninger når jeg møter mennesker. Jeg vet at jeg ofte har gjort meg skyldig i å plassere folk alt for fort. Den personen der vil det være interessant å snakke med. Men den personen der har trolig ingenting å lære meg. For noen år siden tok jeg en videreutdanning i coaching, og har fått mer erfaring med å samtale med mennesker. Det har gitt meg en dytt til å utvikle en side ved meg selv som er helt nødvendig for å ha noe i sånne samtaler å gjøre: Jeg må være nysgjerrig på folk. Og med denne nysgjerrigheten, har jeg oppdaget mye mer klokskap og erfaringskompetanse som ligger gjemt hos mennesker jeg bare kjente helt overfladisk fra før.  I Ordspråkene 20,5 står et v

Radikal ro - i det samfunnets hamsterhjul begynner å rulle igjen

Bilde
Førsteinntrykket fra en leseopplevelse: Først nå nylig fikk jeg skaffet meg boka «Radikal ro» av Kathrine Vigdel. Sikkert i orden, siden boka fra første side forsøker å lære meg at det slettes ikke er farlig å ikke rekke over alt. (Kathrine introduserer oss i boka bl.a for begrepet «Fomo», et akronym for «fear of missing out». Frykten for ikke å være der det skjer, og dermed gå glipp av noe. Hvor mye av vårt ofte frenetiske aktivitetsnivå skyldes vel ikke denne tilstanden?)  «Radikal ro» utfordrer min alt for travle livsstil med en varme, innlevelse og forståelse som gir meg lyst til å leve saktere og være mer til stede i mitt eget og andres liv. Det er en prestasjon i seg selv, for det er lett å gå i forsvar og lese slike bøker som en moralsk pekefinger. Jeg opplever ikke det når jeg leser denne. Det er snarere en duft av den sunne og livgivende friheten her.  Jeg ville bare bla raskt gjennom boka i første omgang. Det var ikke lett. Den er skrevet så drivende godt at du trekkes videre

Lille Måltrost Ledercoaching

Bilde
Jeg har lyst til å fortelle deg litt om det å få en coachingsamtale på vingene - og fly den dit den skal ved hjelp av modellen TROST.  Husker du sangen om måltrosten? Lille måltrost, lille måltrost hvorfor er du så glad? Lille, måltrost, lille måltrost hvorfor er du så glad? Jo fordi jeg har rede som ingen vet av. Langt inni skogen den grønne. Lille måltrost, lille måltrost hvorfor strever du så? Lille måltrost, lille måltrost hvorfor strever du så? Jo fordi jeg må finne litt mat til de små. Langt inni skogen den grønne.   Kan vi leke litt? Kan du et øyeblikk se for deg at du er en liten måltrost? For en nydelig fugl du er. Du synger så fint. Du er titt og ofte glad. Men du strever en del også. For du har mye ansvar. Det er noen rundt deg som trenger deg. Som bror, søster, venn, mor, far, tante, onkel, bestemor, bestefar, kollega, nabo, i en tjeneste i menighet eller organisasjonsliv. Kort sagt: Noen ser opp til deg. Du er en leder for noen! Nå vil jeg være med deg på en flygetur, lang

Fyllerør eller åndsfylde?

Bilde
Hva slags fyllerør er dette? Russetida varer stadig lenger for noen. Vent. Nå ser det ut som om en av dem har tenkt å si noe. Fullt høytaleranlegg og greier. Blir du med bort og ser? Finnes også som podcast fra pTro-Presten «Jødiske menn og alle dere som bor i Jerusalem! Merk dere hva jeg sier, og lytt nøye til mine ord! Disse menneskene er ikke fulle, slik dere tror. Det er jo bare den tredje time på dagen.» Hei! Han er visst fra min e kanter. Jeg har for det meste lagt av meg dialekten, men det er akkurat sånn vi snakker der jeg kommer fra. Pussig at jeg ikke kjenner han. Nei! Han der er ikke vestlending! Er ikke han en av de galileerne? Ja, ja, jeg skal være stille så vi kan høre. «I de siste dager skal det skje, sier Gud, at jeg øser ut min Ånd over alle mennesker. Deres sønner og døtre skal profetere, de unge skal se syn, og de gamle skal drømme drømmer...» Øse ut Guds Ånd over alle mennesker. Den gamle profetien der må jo forstås billedlig. Det er noe alle vet! Guds Ånd er ikke f