Innlegg

En skatt jeg tar med når jeg drar

Bilde
 Telefonen slått av,  ingen vet hvor vi er To fulle krus kakao med krem Og som blå blå himmel - blåe øyne har du Det er en skatt jeg tar med når jeg drar  Jeg lovet en gang å bli bare din Det er som om det var i går Vi elsket og sovna blant høye fjell  Det er en skatt jeg tar med når jeg drar Langt, langt herfra, høres lyden av tog  Hvor enn du skal,  og hvor enn du har vært Videre må du når dag blir til kveld Brått er det over, og du vinker farvel  Åra har gått, sommer, høst, vinter, vår  siden vi ga hverandre et ja Men gode minner vil aldri dø  De er skatter jeg tar med når jeg drar I kveld høres stemmer av lekende barn  Ukjente synger på plassen vår  Livet er mer enn det vi ser og forstår Alt  det vi elsket - det er det som består I et land fins ei bygd, og i den bygda et hus og i det huset en kvinne Og i den kvinnen fins et hjerte som er mitt Det er en skatt jeg tar med når jeg drar  Det er en skatt jeg tar med når jeg drar Tom Waits («Take It With Me») Gjendiktet av Vidar Mæland B

Ta dette og del det!

Bilde
Finn oss et rom, sa du.  Rommet var ingen kirke.  Det var overetasjen i din venns hus.  Skaff oss noe vin, sa du. Vi fant en vin, presset av lokale druer fra en hage utenfor byen.  Bak et brød, sa du.   Vi bakte brød av mel fra kornet noen hadde kjøpt hos en bonde i nærheten.  Du tok denne vinen og dette brødet i dine hender.  Du løftet disse gavene frem for vår Far.  Du ba takkebønnen. Da skjedde underet og fornyelsen.  Guds rike strømmet gjennom disse naturens gaver.  En ny pakt i ditt blod, sa du.  Din kropp gitt for oss, sa du.  Først senere forstod vi: Etter din død og oppstandelse ante vi  rekkevidden av dine ord. Guds rike gjennom våre kropper.  Ta dette – og del det!  Ta dette – og del det!  Ta dette – og del det! Og vi var bare begynnelsen.  Guds nåde gjennom århundrer av trengsler og kriser, oppturer og fremgang, nye skuffelser og motgang - og det trassige håpet om «enda en gang»: Dette er Jesu blod. Druer fra gartnerens hage.  Dette er Jesu kropp.  Korn fra bondens åker.  Je

Verdifulle menneskemøter: Klasseforstanderen

Bilde
«Jeg er takknemlig for at det var akkurat vi barna i denne lille vestlandsbygda som fikk gleden av hennes ustoppelige oppfinnsomhet, formidlerglede og yrkesstolthet.» Samler du på noe? Noen samler på frimerker. Noen samler på mynter. Noen samler på sure sokker og dårlige minner. Det siste har jeg ofte vært god på. Nå forsøker jeg i stedet å samle på  verdifulle menneskemøter. De er mine skatter. Jeg samler på inntrykk, fotspor, verdier som mennesker har lagt igjen hos meg, i løpet av kortere eller lengre tid vi fikk være sammen.  I dag skal dere få møte min klasseforstander på barneskolen, Sidsel. Det kalles kontaktlærer nå for tiden. Vi fikk ha den samme gjennom både småskolen og storskolen.  Sidsel underviste oss i flere fag, blant annet engelsk, norsk og kristendom. Hun la ikke skjul på sin personlige kristentro. Den skinte gjennom, uten å være påtrengende. I dag tenker jeg at mye av hennes praksis var farget av et såkalt realistisk menneskesyn. Realistisk, fordi hun så oss som unik

Paulus på sosiale medier?

Bilde
Areopagos  og integritet som verdi Tale på webgudstjeneste i Bymenigheten, 10.1.2021 Den unge og dyktige journalisten, Elise Kruse i avisa Vårt Land skrev en personlig kommentarartikkel nylig: «En uke før jul ble jeg spurt av mediebransjens nettavis, Medier24, om hva som skal til for at det blir ordentlig jul for meg. Jeg skrev, som sant er, at det for meg ikke blir ordentlig jul uten å ha vært i kirka.   Jeg skrev at jula for meg først og fremst er en påminnelse om at den guden jeg har valgt å tro på ble menneske, gjennom et lite sårbart barn. Og at ingenting får meg til å føle det så sterkt som å lese juleevangeliet og synge Deilig er jorden i kirka på julaften.   Så satt jeg fingeren på backspace-knappen og holdt inne til setningene ble borte. Ordene som stod der først, som for meg er sanne og ekte, så tilgjorte og pompøse ut på skjermen. Det ble for klamt, rett og slett.   Ingen i mediebransjen kommer til å skjønne det der, tenkte jeg. Jeg virker så from og fremmed for den sekulære

En ordgyters bekjennelser

Bilde
«Som epler av gull  i et smykke av sølv  er ord som blir talt i rette tid.  Som en ring av gull,  som et smykke av fint gull  er refsende ord fra den vise  for et lydhørt øre.» ‭‭Ordspråkene‬ ‭25:11-12‬  Er jeg en ordgjeter eller en ordgyter? Bare to bokstaver skiller. Så lite skal også til før den ene blir den andre. Gyter jeg ord? Bruker jeg mange ord? For mange ord? Overflødige ord? Ja. Hver dag. Både muntlig og skriftlig. Litt for lett faller det å gripe ordet eller treffe tastene. Derfor må mine ord gjetes. Trolig mer enn mange andres. Som ordgyter beundrer jeg dem med den naturlige, medfødte gaven å være stille, vente på ordet. Vente med å ta ordet. En ordgyter trenger ordgjetere. Gode mennesker rundt seg som gjeter ordene. Som sier i fra når ordene er for mange. For raske. For unødvendige. For direkte. Når de sårer. Når de ikke er ord talt i rette tid. Når de ikke har landet hos oss selv først. Takk, alle dere som er mine ordgjetere! Vær mer modige! Vi trenger dere, vi ordgytere

Et parti som ikke er kristent

Bilde
Jeg er usikker på om typiske tros- og livssynsspørsmål bør være avgjørende for kristnes valg av politisk parti. Partier som profilerer seg som kristne, bidrar i praksis til teologisk reduksjonisme. Det er egentlig ikke min greie å uttale meg om partipolitikk. Denne refleksjonen rundt det nye partiet Sentrum er et lite unntak.  Om Sentrum får min stemme ved neste stortingsvalg, vet jeg ikke enda. Jeg er heller ikke så trofast når det gjelder partier og har stemt på forskjellige gjennom årene. Men jeg bidrar gjerne til at partiet får de fem tusen underskriftene som gir livets rett i partifloraen.  For meg handler det blant annet om at jeg i mange år har vært opptatt av internasjonal solidaritet, fattigdomsspørsmål, flyktningepolitikk og miljøpolitikk. I mine øyne er det nærmest umulig å løfte frem slike saker med troverdighet i en regjering der FrP utgjør støttegrunnlaget.  Hvorfor et nytt parti og ikke f.eks MDG? Det handler blant annet noe om det ideologiske tankegodset. Jeg forventer

Som dypt vann

Bilde
Jeg har en liten hobby. Jeg går på jakt etter visdom hos andre mennesker.  Kloke mennesker kan være så mangt. En god nabo, ett av barna mine som plutselig sier ting jeg lærer mye av, eller det kan være en sivilingeniør som forklarer meg ting jeg ikke visste noe om.  Jeg innrømmer gjerne at jeg mang en gang har forutinntatte holdninger når jeg møter mennesker. Jeg vet at jeg ofte har gjort meg skyldig i å plassere folk alt for fort. Den personen der vil det være interessant å snakke med. Men den personen der har trolig ingenting å lære meg. For noen år siden tok jeg en videreutdanning i coaching, og har fått mer erfaring med å samtale med mennesker. Det har gitt meg en dytt til å utvikle en side ved meg selv som er helt nødvendig for å ha noe i sånne samtaler å gjøre: Jeg må være nysgjerrig på folk. Og med denne nysgjerrigheten, har jeg oppdaget mye mer klokskap og erfaringskompetanse som ligger gjemt hos mennesker jeg bare kjente helt overfladisk fra før.  I Ordspråkene 20,5 står et v