Il sakte langs vegen
Foto: Haure Aran Lyrikeren Ivar Berge var min speiderleder og senere norsklærer i ungdomsskolen på Stranda, og han er en god venn av mine foreldre. Til deres 70-årsdag ba jeg ham om å skrive en tekst til dem som jeg kunne sette melodi til. Den ble fremført under festen. Hans nydelige refreng ble senere til "navet" i en sang jeg en tid etter skrev nye vers til. Det er en ganske personlig tekst som jeg stadig må hente fram igjen når jeg er i ferd med å miste den gode livsrytmen. Og den lyder slik: Il sakte langs vegen Det er alltid så mykje som ventar Det er alltid ein grunn til å gå For Han sa: Slik som Far sende meg, sender eg Tida strekk ikkje til, men eg må! Il sakte langs vegen, gjev takksemda tid Ja, oppgåver kallar, men vit, du er fri! Du er fri! Der gjekk dagen forbi og eg tenkjer: Blir det frukter av det eg har sådd? Alle avbrot som øydela planlagde steg Rakk eg fram dit eg skulle ha nådd? Il sakte langs vegen, gjev takksemda