Il sakte langs vegen

Foto: Haure Aran







Lyrikeren Ivar Berge var min speiderleder og senere norsklærer i ungdomsskolen på Stranda, og han er en god venn av mine foreldre. Til deres 70-årsdag ba jeg ham om å skrive en tekst til dem som jeg kunne sette melodi til. Den ble fremført under festen. Hans nydelige refreng ble senere til "navet" i en sang jeg en tid etter skrev nye vers til. Det er en ganske personlig tekst som jeg stadig må hente fram igjen når jeg er i ferd med å miste den gode livsrytmen. Og den lyder slik:

Il sakte langs vegen

Det er alltid så mykje som ventar
Det er alltid ein grunn til å gå
For Han sa: Slik som Far sende meg, sender eg
Tida strekk ikkje til, men eg må!

Il sakte langs vegen, 
gjev takksemda tid
Ja, oppgåver kallar,
men vit, du er fri!
Du er fri!

Der gjekk dagen forbi og eg tenkjer:
Blir det frukter av det eg har sådd?
Alle avbrot som øydela planlagde steg
Rakk eg fram dit eg skulle ha nådd?

Il sakte langs vegen, 
gjev takksemda tid
Ja, oppgåver kallar,
men vit, du er fri!
Du er fri!

Byrjar lytte til stemma som kviskrar:
Pust inn nåde, legg bort alle krav!
Når du ser at det slett ikke avheng av deg,
kan du leve det oppdrag eg gav

Il sakte langs vegen, 
gjev takksemda tid
Ja, oppgåver kallar,
men vit, du er fri!
Du er fri!


Refreng: Ivar Berge
Vers: Vidar M. Bakke

Kommentarer

Populære innlegg