Hawking og håpet

(Foto: Haure Aran)

"Så lenge det er liv, er det håp", sier vi. 
Sist hørte jeg det fra Stephen Hawking, eller rettere sagt, Eddie Redmayne som spilte ham i den sterke filmen om hans liv. Og om livet slik det ble for kona Jane. 

En film om kjærlighet og ukuelig livskraft. Han som ble spådd to år igjen å leve da han fikk diagnosen ALS som 21-åring. Nå er han godt over sytti, og i fullt arbeid som en av verdens fremste vitenskapsmenn. 

En av de sterkeste scenene var da Jane ble oppfordret til å godkjenne stenging av respiratoren som holdt Hawking i live etter en dramatisk lungebetennelse. Han ville ikke kunne snakke etterpå, sa legen. "Ikke tal om", sa Jane. Så lenge det er liv, er det håp. 

For meg handlet filmen mye om menneskeverd. Jeg så den samtidig med at jeg leser Geir Lippestads bok, "Det vi kan stå for". Der forteller han blant annet gripende om datteren Rebekkas livskamp, alt hun lærte ham om alle menneskers ukrenkelige livsverd, og hvordan hun også har formet hans holdning til forsvarergjerningen. 

Men for fysikeren Hawking har det alltid virket umulig å forene en fri forskning på universets mysterier med troen på en personlig Gud. Det har jeg stor respekt for. Selv om jeg er helt uenig med ham. 

Derfor er jeg også uenig i uttrykket, "så lenge det er liv, er det håp". I mitt univers er det håp også når livet ebber ut og avsluttes. Når døden inntreffer, brått og brutalt og alt for tidlig, eller sent i livet. Det er liv og det er håp, både før og etter døden. 

"Se, jeg sier dere en hemmelighet: Vi skal ikke alle sovne inn, men vi skal alle forvandles, brått, på et øyeblikk, ved det siste basunstøt. For basunen skal lyde, de døde skal stå opp i uforgjengelighet, og vi skal bli forvandlet.  

For det forgjengelige må bli kledd i uforgjengelighet, og det dødelige må bli kledd i udødelighet. 

Og når dette forgjengelige er kledd i uforgjengelighet og dette dødelige er kledd i udødelighet, da oppfylles det som står skrevet:

Døden er oppslukt, seieren vunnet.
Død, hvor er din brodd?
Død, hvor er din seier?
Dødens brodd er synden, og syndens kraft er loven.  Men Gud være takk som gir oss seier ved vår Herre Jesus Kristus!" (1 Kor 15, 51-57)

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Fornuft, følelser og andre fyrlys

Fars vann

Vårblomster