Hviler i en stor mildhet

Låner ord til denne "spiren" fra skogens dikter, Hans Børli. (Håpets blåklokke på bildet vokser rett opp av bergknausen nedenfor Spires plass).
  
HVILER I EN STOR MILDHET
Ved kveld -
når stjernene går vestover
og jorda overgir seg stille
til sommerhimmelens fred, da
kjenner du som en iling i selve ryggmargen
at alt liv blir lukket inne i
ei varm vennlig hulhand
og løftet varsomt
opp. Hele verden hviler i en stor mildhet
trass i alt -
Hviler i en stor mildhet
med alle sine sinnssykehus,
panservogner, barnemordere,
kriger…
En stor mildhet som engang
skal skape Mennesket. 
Og da -
ved en ny tidsregnings begynnelse -
vil ondskapens svarte brakkland
bli omdannet til åkrer
som duver for vinden.
Det er derfor 
livet holder ut
på planeten Jorden. 
Det er derfor
blåklokkene er like blå
hver sommer i graset. Og
fuglene like gylne når
de flyter på vinden høgt over hvetelandet
i solnedgangen.

Hans Børli

Kommentarer

Populære innlegg