Hvor er du? I hagen!

Jeg fant dette skiltet til salgs på en bokhandel i Sandnes: "I haven". Til å henge på utgangsdøra for å fortelle at hvis noen vil finne meg akkurat nå, så må de lete i hagen. 

Nå har vi ikke så stor hage verken hjemme eller på hytta at det skulle være vanskelig å skjønne hvor jeg er. Men i mine foreldres hage der jeg er nå, er det godt mulig å gjemme seg mellom de høye rhododendron-buskene.

Hagen er et uttrykk for skjønnhet, fullkommenhet, skaperkraft og fornyelse. Fornyelsen som planter og blomster bringer. Fornyelsen på sjel og sinn som det gir å være i nærkontakt med det skapte. Og Skaperen.

"Da hørte de lyden av Herren Gud som vandret omkring i hagen i den svale kveldsbrisen." (1 Mos 3,8). 

I all sin poetiske skjønnhet er dette ett av de fineste bibelversene jeg vet om. Det beskriver det åpne og intime fellesskapet som var mellom Eva, Adam og Gud mens de bodde i hagen. 

Antagelig pleide de å møtes der hver dag i den svale kveldsbrisen, etter en god og passelig krevende arbeidsdag. Snakke og lytte. Dele liv. Kanskje pleide de å invitere Herren på et lite kveldsmåltid med frukter av det de hadde sådd. 

Men ikke denne kvelden. Plutselig er den skjønne hagen forvandlet til et mørkt gjemmested for sviket og skammen. 
"Og mannen og kvinnen gjemte seg for Herren Gud blant trærne i hagen. Men Herren Gud ropte på mannen og sa: «Hvor er du?»" (1 Mos 3,9)

Bibelen forklarer ondskapens inntog i verden med denne fortellingen om de første menneskene. De som hadde daglig fellesskap med sin Skaper, uendelig mye frihet og knapt noen restriksjoner, - med ett unntak. Likevel lot de seg forlede til å tro at det ventet større frihet og muligheter ved å følge en annen stemme.

Resten av Bibelen er fortellingen om en elskovssyk Gud som lengter etter å se sine elskede tilbake i hagen. Det handler om forberedelsene til det endelige oppgjøret med han som lokket dem bort. 

Jesu død og oppstandelse baner veien for oss tilbake. Livet som kristen er å slå følge med Han som kan ta oss med hele veien hjem til hagen og friheten.

Men allerede nå kan jeg henge opp et skilt på døra hvor det står, "i hagen". Jeg er fri til å gå inn i Bønnens hage, enten jeg finner den alene i naturen, i et hellig rom omgitt av andre eller i lavmælt samtale rundt et bord fylt av duftende retter. 

Om det enda ikke er helt som Adam og Eva hadde det, synes jeg tidvis at jeg kan høre lyden. Når jeg lytter nøye etter. Når jeg er tilstrekkelig til stede i eget liv. Lyden av Herren Gud som vandrer omkring i hagen i den svale kveldsbrisen.