Som fisken i vannet

Foto: Haure Aran

Hvor viktig er det å være i flyt? Hvor verdifullt er det å falle inn i en god livsrytme?

En gang var det en som sa til meg at jeg skulle få oppleve å leve som "fisken i vannet". Hun mente dette var et budskap fra Gud. Jeg skjønte at hun snakket om livet mitt, og særlig livet som kristen.

I årene som har gått har jeg  fundert en del på hva dette betyr. Jeg har hatt stunder da jeg trodde jeg skulle bukke under. I andre øyeblikk har jeg fått en anelse om hvordan det er å være en fisk i vannet. 

Det vanskelige punktet er tilliten til at Gud bærer, at jeg klarer meg i "vannet" uten større anstrengelser enn kroppen min kan tåle. Det gjelder som ektefelle, far og venn, i arbeidet som prest, ja, på de fleste arenaer i livet. Jeg har innsett at bildet om fisken i vannet for meg må handle om å være i flyt og å finne den gode rytmen. 

Som når jeg ligger i vannkanten og forsøker å flyte på ryggen, uten å bevege verken hender eller føtter. Det er det punktet der jeg ligger flatt nok og stødig nok til at kroppen kan flyte rett under vannoverflaten. I det øyeblikket jeg kommer ut av balanse eller begynner  å kave med ben eller armer, kommer jeg raskt ut av flytsonen igjen. Det er fortsatt mulig å holde seg flytende på den måten, men da kreves det så mye mer energi. 

Og hva handler den gode rytmen i vannet om?

Det oppdaget jeg først en sommer for et par år siden. Ganske banalt vil noen si. Men jeg har ikke tenkt over før hvor energibesparende det er å finne en god rytme i svømmingen. Det var den jeg fant da jeg for hvert svømmetak liksom fløt til overflaten uten motstand, pustet inn og gled ned igjen i vannet. Plutselig hadde jeg svømt en lang stund, nesten uten å merke trøtthet. Da jeg tok en liten pause, kommenterte kona mi, "så god du er". Og det var jeg jo kanskje, men jeg følte ikke at jeg hadde gjort noen større anstrengelse selv. 

Tidligere i ferien hadde jeg prøvd meg på tilsvarende svømmeturer, og kjent hvor sliten jeg ble underveis og etterpå. Visst gjør det godt å ta seg skikkelig ut av og til, men da blir det jo så mye tyngre å holde på, i lengden.

Den gode rytmen handler om et tempo som er akkurat så sakte og akkurat så fort og akkurat så regelmessig at du nesten ikke merker at du bruker krefter på det du gjør. 

Hva er for eksempel en god bønnerytme? Hva er en god bibellesningsrytme? Hva er en god arbeidsrytme? Og hva er en god rytme i vår kristne tjeneste - der vi er i livet?

Kanskje er det en slik rytme og en sånn flytsone Paulus viser til når han snakker om at vi er skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skal vandre i dem (Ef 2,10). Ikke at kristenlivet ikke skal by på kamp og motstand. Det har vi ingen garantier mot. Men det var vel meningen at vi skulle bruke et helt liv på å brenne ut. 

Vi kan velge å betrakte Gud som en som begrenser vår livsutfoldelse og stenger for våre muligheter. Omtrent som vannet. Men da jeg fant flyten og den gode rytmen, ble vannet en støttespiller, ikke en motstander jeg skulle forsøke å trosse. Ett øyeblikk innbilte jeg meg nesten at vannet var mitt rette element. 

Når vi finner det punktet der nåden bærer oss - når vi finner den gode rytmen som driver oss framover, da strever vi ikke i egen kraft, men vandrer i Guds ferdiglagte gjerninger. Eller svømmer i det elementet han har skapt oss til å leve i. 

"For det er i ham vi lever, beveger oss og er til". (Apg 17,28). Som fisken i vannet.   

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Vårblomster 

Fornuft, følelser og andre fyrlys

Fars vann