Så huset mitt kan bli fullt!

-

Bilde fra ett av kronprinsparets årlige gjestebud på Skaugum for mennesker tilknyttet bl.a Kirkens Bymisjon. (Foto: Terje Pedersen)

En ny fast tjeneste etableres på gudstjenestene i ByMenigheten i høst. Et frivillig team skal dele på oppgaven å lede gudstjenestene sammen med meg som prest og binde det hele sammen. Men hva skal barnet hete? 

Nei, ikke Medliturg som andre menigheter har kalt noe lignende. Heller ikke Klokker. Møteleder, nja, men det er ikke et møte. Så foreløpig, Gudstjenesteleder. 

Men tankene rundt denne funksjonen fikk meg også til å leke meg med andre ord og metaforer for å beskrive noe av min drøm for en gudstjeneste: 

Det er godt bibelsk grunnlag for å snakke om fellesskapet i gudstjenesten som et gjestebud eller måltidsfellesskap der vi feirer sammen, mottar åndelig mat, tjener Gud og betjener hverandre. "Så huset mitt kan bli fullt". (Luk 14, 15-24)

Hovmester er en stillingsbetegnelse for en overordnet stilling innenfor serveringsbransjen. 

En hovmester har ansvaret for serveringen og er arbeidsleder for servitørene. Hovmesteren har det overordnede ansvaret for at gjestene får den servicen de ønsker. Gudstjenestelederen hos oss blir en slags hovmester. 

Men så ønsker vi ikke at menigheten skal være en passiv "blind grevinne" som skal ha maten servert "same procedure as last year". Alle skal riktignok få ta i mot og spise. Men vi har en visjon om et aktivt deltagende fellesskap. 

Vi ønsker at så mange som mulig skal se seg som "servitører" som kommer til gudstjeneste for å tjene Gud og hverandre med sine nådegaver, i tråd med det Paulus sier i 1 Kor 14, 26: "Hva mener jeg da, søsken? Jo, når dere kommer sammen, har én en salme, en annen et ord til lærdom, én har en åpenbaring, én har tungetale, en annen har tydningen. Men la alt tjene til å bygge opp."

Sammen med presten ("kjøkkenmesteren"?) har hovmesteren dermed et "overoppsyn" med at maten kommer fram, at det skapes et godt rom for å betjene hverandre og tilbe Gud i gudstjenesten, sammen med alle de andre "servitørene". (Lovsangsteam, tekstleser, barneformidlere, praktisk koordinator, tekniker, prosjektor, velkomstteam, dekor, forbedere, ryddegruppe, osv.)  

Ikke "same procedure as every year, James", for Gud har stadig nye retter på gang.  Men likevel med en trygg og forutsigbar ramme der folk får åndelig mat, kjenner varmen i måltidsfellesskapet og får vokse i tro og kjærlighet. Og vi ønsker nye velkommen som skal få lov til å være bare gjester en stund før de gjerne er klare til å være vertskap og servitører. 

"...så huset mitt kan bli fullt" (Luk 14,23)


Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Fornuft, følelser og andre fyrlys

-
Bilde
Et dikt og en tankerekke om fornuft, følelser, intuisjon og ikke minst, hvilke kompass vi styrer etter . TO FYRLYS Den kalles intuisjonen  den umiddelbare visjonen som hjertet vil foreslå  rett før hodet slås på En egen sans for retning  kompassets fjerne slektning  Jeg gir hjertet forslagsrett men ingen vetorett For den finurlige intuisjonen  treffer ikke alltid tonen Jeg lytter likevel  før hodet  gjør hjertelyden vag Lytter godt etter  hjertets hviskende forslag  Trenger jeg da å bry hodet når hjertet alt har talt? Ja, for i hodet bor en kode til å skjelne mellom rett og galt Lar jeg hodet bry seg  og hjertet våke har jeg to fyrlys  gjennom natt og tåke —- Vi trenger flere instanser for å vurdere hva som er rett og galt. Følelser og fornuft er de to fyrlys som jeg egentlig snakker om i dette filosofiske diktet. Dette er bare omtrentlige begreper som forsøker å beskrive den underfundige menneskenaturen. Akkurat som det selvsagt ikke er slik at det egentlig er mulig å skille skarpt me
Les mer

Fars vann

-
Bilde
Kjære Pappa. Gratulerer med dagen i dag! 77 år er du blitt. Stødigere og visere enn noen gang.  Du har fått mer tid.  Det var så mange som krevde din oppmerksomhet. Du var far for mange. Prester telte ikke arbeidstimer i din generasjon. Mine eldre søsken vil hevde at jeg som minstemann fikk all den oppmerksomhet jeg trengte og mer til. Det er jeg veldig takknemlig for. Men kyrkjelyden har alltid stått høyt på hos deg.  Kanskje var det derfor jeg stilte meg midt i koret selv, så du skulle se meg mest mulig. Seks og et halvt år studerte jeg teologi. Men det som var viktig hadde jeg stort sett fått før jeg begynte. Som din disippel, under din prekestol, i våre samtaler, ved å observere deg.   Mer enn noe annet ga du meg det gode Farvannet. Ham jeg lever i, beveger meg og er til. Og du har gitt meg den gode leia. Ikke den som alltid fører rett fram. Ikke rett på målet. Den gylne veien mellom skjærene er leia di. Ikke løfte om lettvinte dager. Men løfte om at leia fører fra
Les mer

Vårblomster 

-
Bilde
Du var så uendelig vakker, menneske. Som blomstene om våren.  Lesning (Dagens ord) "Gresset tørker bort, blomsten visner, når Herrens ånde blåser på den. Sannelig, folket er gress. Gresset tørker bort, blomsten visner, men ordet fra vår Gud står fast for evig.” (Jes 40,7-8). Oppdagelser : Både hos Jesaja og i Salmenes bok er blomsten et bilde på livets forgjengelighet. ”Dagene mennesket får, er som gress, det blomstrer som blomsten på marken”. (Salme 103, 15). Gud er både den som gir livet og tar det tilbake. Hva skulle da være evig? Etter oppstandelsen står det at Jesus åndet på disiplene. (Joh 20,22). Et mektig uttrykk for at oppstandelseskraften tilbyr noe helt nytt til oss forgjengelige mennesker. Så er Ordet evig. Og kommer med en kraft som kan vekke det døde til liv igjen. Gjenskinn i våre liv:  Du var så uendelig vakker, menneske. Som blomstene om våren. Fargene du bød på. Duftene. Livskreftene vi så da du strakk deg oppover mot lyset i pur glede. Røttene dine
Les mer