Vårt blikkfang

Rett utforbi kanten Øverst i skråninga ned mot vannet, står du. Rogna vår Alltid i blikkfanget fra trammen Vindskeiv etter rakrygget å ha møtt stormkastene De kaller deg et pionertre Rasktvoksende Først ute med å gjøre åpent terreng til skog Ganske alene i vinden var du nok den første tida Dine årstider Vi elsker dem alle En tidlig vårdag slår dine grønne blader ut De varsler sommer Så kler du deg i hvite blomster Drar oss med i den sødmefylte unge sommerlykken En moden midtsommerdag overvelder du oss med dine røde, ildfulle frukter som mørkner og får tydeligere konturer når høsten herjer Så intens du er Så sterkt du lever nå Snart går du inn i den lange vinteren Da er du naken, sårbar, grå, tålmodig og standhaftig Takk, kjære pionertre for ditt mot til å stå til å leve Og til å være vårt blikkfang gjennom dine skiftende tider