Det aller helligste
Det er noe som heter å kjenne sin besøkelsestid. Jeg tror det er det vi i Norge og Europa nå har. Tyskland går foran. Bundeskansler Angela Merkel står fram som fyrtårnet når hun feier til side grumset som finnes også hos oss, og sier:
"Angst er en dårlig rådgiver, både i det personlige liv og i samfunnslivet. Kulturer og samfunn som styres og preges av angst vil med sikkerhet ikke mestre framtiden. At muslimer kommer bør bevisstgjøre oss på vår egen kristne tro, våre røtter og historie. Vi har alle muligheter og full frihet til å bekjenne vår kristne tro, og la oss gjøre det med stort mot. Det er defensivt å beklage seg over muslimer og deres tro og innsikt i Koranen. I stedet bør vi forankres i Bibelen, og gjenoppta tradisjonen å besøke kirkens gudstjenester, forstå og kunne forklare bildene i kirken. Når vi er bevisste på egen tro kan vi møte muslimer i dialog.
Når det gjelder krig og terror i andre nasjoner bekjemper vi det. Men vi har med vår egen europeiske historie med grusomheter ingen grunn til hovmod. Dette sier jeg i egenskap av å være tysk bundeskansler."
Det er noe kraftfullt og vakkert på gang også i Norge akkurat nå. Jeg kjenner at et håp tennes i meg. Derfor har jeg endret slutten på denne "spiren" fra i sommer. Det viser seg nå at nordmenn også har hjerterom. Og jeg tror åpne hjerter er uttrykk for det aller helligste vi har.
Vi bevarer ikke det beste i vår kultur ved å bygge gjerder. Ved å lukke dørene for mennesker av annen trosbakgrunn. Det står et slag om verdier i vår nasjon akkurat nå. Det advares mot å være naiv, troskyldig og myk overfor den muslimske fare. En venn minnet meg om at disse "svake sidene" minner mye om noe av det Bibelen kaller "Åndens frukter". Så da får de heller kalle oss naive, troskyldige og myke.
Hvordan kan du og jeg mobilisere i vårt nærmiljø og overbevise vår kommune om at det er plass for flere? Jeg tror f.eks det gjør inntrykk om et ras av mennesker nå melder seg som flyktningguider (rodekors.no). En ordning som allerede fungerer, men som vil trenge langt flere. Utfordringen handler ikke først og fremst om boligmangel, sko og klær, men om integrering og åpne lokalsamfunn. La oss kjenne vår besøkelsestid!
Kommentarer
Legg inn en kommentar