I Mors liv

-


"Før jeg formet deg i mors liv, kjente jeg deg".
(Jer 1,5)

Meg er det ingen som vil kjennes ved!
Ikke Far. 
Langt i fra. 
Har ikke hørt hans stemme på lenge.  
Mor, da?
Hører hjertet hennes slå. 
Og magefølelsen hennes verke.  
Men hodet med all sin bekymring, 
sine kvaler, 
det kjenner ikke meg.  
Det er for langt opp. 

Mest hører jeg hennes stille gråt om nettene. 
Merker hennes urolige søvn. 
Så tungt å kjennes ved seg selv. 
Hvordan da kjennes ved meg?
Og hvordan bære meg så helt alene?

Skal Mor vedkjenne seg mitt liv når ingen andre gjør det? 

Hva sier du?

"Før jeg formet deg i mors liv, kjente jeg deg." 

Du kjenner meg!
Da kjenner du vel også de andre?
Vil du rope på Far, Mor, Mormor, Morfar og hele landsbyen,
før det er for sent?

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Fornuft, følelser og andre fyrlys

-
Bilde
Et dikt og en tankerekke om fornuft, følelser, intuisjon og ikke minst, hvilke kompass vi styrer etter . TO FYRLYS Den kalles intuisjonen  den umiddelbare visjonen som hjertet vil foreslå  rett før hodet slås på En egen sans for retning  kompassets fjerne slektning  Jeg gir hjertet forslagsrett men ingen vetorett For den finurlige intuisjonen  treffer ikke alltid tonen Jeg lytter likevel  før hodet  gjør hjertelyden vag Lytter godt etter  hjertets hviskende forslag  Trenger jeg da å bry hodet når hjertet alt har talt? Ja, for i hodet bor en kode til å skjelne mellom rett og galt Lar jeg hodet bry seg  og hjertet våke har jeg to fyrlys  gjennom natt og tåke —- Vi trenger flere instanser for å vurdere hva som er rett og galt. Følelser og fornuft er de to fyrlys som jeg egentlig snakker om i dette filosofiske diktet. Dette er bare omtrentlige begreper som forsøker å beskrive den underfundige menneskenaturen. Akkurat som det selvsagt ikke er slik at det egentlig er mulig å skille skarpt me
Les mer

Fars vann

-
Bilde
Kjære Pappa. Gratulerer med dagen i dag! 77 år er du blitt. Stødigere og visere enn noen gang.  Du har fått mer tid.  Det var så mange som krevde din oppmerksomhet. Du var far for mange. Prester telte ikke arbeidstimer i din generasjon. Mine eldre søsken vil hevde at jeg som minstemann fikk all den oppmerksomhet jeg trengte og mer til. Det er jeg veldig takknemlig for. Men kyrkjelyden har alltid stått høyt på hos deg.  Kanskje var det derfor jeg stilte meg midt i koret selv, så du skulle se meg mest mulig. Seks og et halvt år studerte jeg teologi. Men det som var viktig hadde jeg stort sett fått før jeg begynte. Som din disippel, under din prekestol, i våre samtaler, ved å observere deg.   Mer enn noe annet ga du meg det gode Farvannet. Ham jeg lever i, beveger meg og er til. Og du har gitt meg den gode leia. Ikke den som alltid fører rett fram. Ikke rett på målet. Den gylne veien mellom skjærene er leia di. Ikke løfte om lettvinte dager. Men løfte om at leia fører fra
Les mer

Vårblomster 

-
Bilde
Du var så uendelig vakker, menneske. Som blomstene om våren.  Lesning (Dagens ord) "Gresset tørker bort, blomsten visner, når Herrens ånde blåser på den. Sannelig, folket er gress. Gresset tørker bort, blomsten visner, men ordet fra vår Gud står fast for evig.” (Jes 40,7-8). Oppdagelser : Både hos Jesaja og i Salmenes bok er blomsten et bilde på livets forgjengelighet. ”Dagene mennesket får, er som gress, det blomstrer som blomsten på marken”. (Salme 103, 15). Gud er både den som gir livet og tar det tilbake. Hva skulle da være evig? Etter oppstandelsen står det at Jesus åndet på disiplene. (Joh 20,22). Et mektig uttrykk for at oppstandelseskraften tilbyr noe helt nytt til oss forgjengelige mennesker. Så er Ordet evig. Og kommer med en kraft som kan vekke det døde til liv igjen. Gjenskinn i våre liv:  Du var så uendelig vakker, menneske. Som blomstene om våren. Fargene du bød på. Duftene. Livskreftene vi så da du strakk deg oppover mot lyset i pur glede. Røttene dine
Les mer