Sett det på min regning!

Filemon 1,18-19. Jeg fikk et utfordrende møte med en av de korteste bøkene i Bibelen i dag. En kjapp repetisjon for de som måtte ha litt rusten kunnskap om den historien: Filemon var en gammel velstående venn av Paulus. Han hadde hatt en slave i sin tjeneste ved navn Onesimos. Vi vet ikke bakgrunnen, men han rømte fra sin herre, og havnet hos Paulus, som da var fange. Paulus fikk stor kjærlighet til den unge mannen. Brevet til Filemon er et følgebrev, en slags referanse for Onesimos når han nå skal våge seg hjem til sin herre, og ikke vet hva som venter ham. 

Stikkord for den aldrende Paulus' handlemåte i dette brevet til sin gamle venn, Filemon:

• Raushet
• Tydelighet 
• Myndighet
• Respekt 
• Nåde og sannhet

• Onesimos' liv blir en metafor for alt Kristus har gjort for oss, og det vi blir bedt om å gjøre for hverandre: Sette våre medmennesker fri til å være likeverdige brødre og søstre i Herren, uansett fortid og feilsteg. 

• Det hører også med at Paulus mellom linjene benytter all sin autoritet og appellerer ganske kraftig til Filemons "gjeld" overfor Paulus. Samtidig er han befriende tydelig på at Filemon selv må velge hvordan han skal forholde seg til Onesimos: "For det gode du gjør skal ikke skje av tvang, men frivillig." (1,14). En utrolig viktig sortering også for oss når vi kan ha meninger om hva andre skal foreta seg i godhetens tjeneste. 

• Jeg finner det personlig ganske utfordrende at Paulus våger å sette sitt gamle og sterke vennskap til Filemon på spill ved så tydelig å ta parti for Onesimos i den konflikten som må ha vært dem imellom. Hadde jeg gjort det samme? 

• Hva sier Paulus' holdning om hans tro og verdier?

• I hvilke sammenhenger kan vi stå i lignende situasjoner, enten som en Paulus, en Filemon eller en Onesimos?

Ha en velsignet dag!