Vårt blikkfang
Øverst i skråninga ned mot vannet, står du.
Rogna vår
Alltid i blikkfanget fra trammen
Vindskeiv etter rakrygget å ha møtt stormkastene
De kaller deg et pionertre
Rasktvoksende
Først ute med å gjøre åpent terreng til skog
Ganske alene i vinden var du nok den første tida
Dine årstider
Vi elsker dem alle
En tidlig vårdag slår dine grønne blader ut
De varsler sommer
Så kler du deg i hvite blomster
Drar oss med i den sødmefylte unge sommerlykken
En moden midtsommerdag overvelder du oss med dine røde, ildfulle frukter
som mørkner og får tydeligere konturer når høsten herjer
Så intens du er
Så sterkt du lever nå
Snart går du inn i den lange vinteren
Da er du naken, sårbar, grå, tålmodig og standhaftig
Takk, kjære pionertre
for ditt mot til å stå
til å leve
Og til å være
vårt blikkfang gjennom dine skiftende tider
Kommentarer
Legg inn en kommentar