#ElskeHam

"7 landemerker" kaller jeg de sju verdiene som er særlig viktige for meg. (+ 3 tilleggsverdier som får være med i selskapet). Her på Spires plass deler jeg over tid noen tanker om hva som ligger bak hver emneknagg (#).

#ElskeHam 

Min tro handler ikke om religion, men om en relasjon. Min relasjon til Jesus Kristus som var død, men som lever. Jeg har kjent Jesus hele livet. Og likevel må jeg fortsatt velge Ham hver eneste dag, og dermed velge bort mye annet som ikke har noen plass i hans selskap. 

Men jeg ønsker å komme videre i min relasjon til Jesus. Jeg velger å elske Ham for hans egen skyld. Med den betingelsesløse kjærligheten - agape - den som Han har elsket meg med først.

Agape-kjærligheten opphører ikke når jeg ikke alltid forstår Hans veier eller ikke får det som jeg vil. Jeg ønsker å komme dit at jeg ikke bare er kristen for å oppnå noe. Jeg vil at Gud skal få være et mål i seg selv, ikke bare et nyttig instrument.   

Det er ikke alltid slik jeg har praktisert min tro. Oftest har jeg bedt Gud om å hjelpe meg både med mine mange større livsprosjekter og mine mange mindre hverdagsutfordringer. Jeg drømmer om at jeg i større grad skal få være med på det Gud gjør, i steden for først og fremst å ha Ham med på det jeg gjør. Egentlig tror jeg det ligger mye hvile i dette. 

Jeg vet at Jesus har lovet å være med meg alle dager. Han følger etter meg der jeg går. Han elsker meg uansett hva jeg gjør, selv om han ikke liker alt. Nå er det på tide at jeg begynner å følge etter Ham der Han går. Elske Ham tilbake. Selv om jeg kommer til å gjøre utallige feilsteg, sannsynligvis hver dag, så gjør jeg det til mitt verdivalg å følge Ham der Han går og elske Ham mer enn alt og alle andre. 

Noe sier meg at hvis jeg elsker Jesus for hans egen skyld, hvis Han får være sentrum i mitt liv, da skjer også noe med mitt forhold til andre viktige ting og personer: Min ektefelle, mine barn, min familie, mine venner, mennesker jeg møter på min vei. De fortjener også å elskes for dem de er, og ikke ut fra hva de gjør, og hvilken nytte jeg har av dem. 

Og meg selv: Tenderer jeg ikke til å elske meg selv og min kropp mest når jeg leverer, og mindre fordi jeg lever, er til? 

Skaperverket som omgir oss, kan den også bli mer enn en forbruksgjenstand som jeg kan utnytte og kvitte meg med når den ikke lenger fyller mine behov? Kan det være slik at ved å elske Gud, settes mitt forhold til mennesker og skaperverk i rett stand?

Å, hvor jeg er flink med fine og fromme ord! Mange av dem er inspirert av andre, og føltes så gode og rette at de bare måtte få være med her. 

Sannheten er jo at jeg resten av mitt liv 

kommer til å måtte svare Jesus slik Peter gjorde på spørsmålet, "Esker du meg?" Jeg må svare:  "Herre, du vet ALT... Du vet at jeg har deg kjær".(Johnnes 21:17). 

Herre, du vet at jeg har sviktet, og kommer til å gjøre det på nytt. Du vet at min kjærlighet ikke strekker til. Du vet at jeg stadig ganske hensynsløst har plassert meg selv og egne behov i sentrum av min tilværelse. Ja, du vet at jeg, helt oppslukt av meg selv, gjentatte ganger bare i dag har plassert deg helt utenfor min verdiskala i praktisk handling. Takk for at du døde for min skyld, fordi jeg svikter.  

Og likevel, Herre. Du vet også at jeg har deg kjær. At jeg vil elske og følge deg. Å elske Jesus er et verdivalg. Og jeg ønsker så inderlig at det skal få  praktiske konsekvenser hver dag.