#FøHansLam
Jeg har et livskall til å være prest. For meg er bildet av gjeteren det som best beskriver dette livskallet.
Som gjeter er det ikke jeg som eier lammene. De har en herre. De har en eier. De tilhører ikke meg. De tilhører Ham. Slik jeg også tilhører ham. Slik jeg også er ett av hans lam. Jeg er en gjeter, sett bakfra, og en sau, sett forfra, som en annen har uttrykt det.
Du har kanskje hørt vandrehistorien om en Cherokee-indianergutt som fortalte sin bestefar at han hver natt drømte om hvite og svarte ulver i slåsskamp. Han spurte sin bestefar: "Hvem tror du kommer til å vinne?" Bestefaren svarte: "Dem du gir mat til".
Jeg tenker på en annen samtale. Den mellom Jesus og Peter i Joh 21, og de seks ordene: "Elsker du meg? Fø mine lam!"
Slutt med å fø hans ulver. Fø mine lam. For dem du gir mat og livsrom, vil vokse og vinne. Det jeg gir mat, vokser. Gir jeg ulvene mat eller lammene? Hva velger jeg å bruke min tid, min kraft og min energi på? Før jeg på ulver eller før jeg på lam? Før jeg på det gode, det rene, det som symboliserer håp og framtid? Eller før jeg på rovdyrene, de som representerer makt, uro, kontroll, konflikt, ufrihet, brutalitet. Hva er det i meg og rundt meg som får lov til å vokse seg større?
Å fø, vil i bibelsk sammenheng ikke være å komme med kraftfor som lammene får servert rett inn i en bås. Det ligner mer på sætra om sommeren. Å bringe lammene til omgivelser der de selv kan beite, der det finnes gress og vann. Sagt med andre ord: Omgivelser der det gis livsrom for vekst og utvikling. Samtidig som lammene selv tar til seg næring, må de beskyttes for ytre farer, rovdyr, tyver. Når jeg er i rollen som gjeter, ikke bare en av de andre sauene, da kan det å forutse slike farer være min oppgave.
Å fø kan også sammenlignes med å utruste. Menigheten jeg arbeider i har "utrustende" som en av sine tre viktigste verdier. Men da snakker vi vel om det å være lærer? Nja, det å #Formidle er viktig for meg, og derfor har det blitt en egen verdi på lista mi. Men her snakker jeg egentlig om noe annet. For gjeteren ligger nærmere coach-rollen enn læreren.
Gjeteren har bare ansvar for å bringe lammene til beitestedene. Og som en coach setter gjeteren sin ære i å etablere tydelige rammer for lammene, skape en atmosfære med vekstmuligheter. Hvorfor er gode rammer så viktig? Fordi de reduserer faren for at noen tråkker over dine grenser.
En coach eller en leder med coachende væremåte gjør i beste fall dette: Hun bringer mennesker til plasser hvor beite- og vekstmulighetene finnes, hvor de selv finner maten. Og hun sørger for trygge rammer.
Sett bakfra vil jeg gjerne være en gjeter for noen. Sett forfra vil jeg være en sau i Jesu følge. Det er ett av mine verdivalg. Har du tenkt over hva som er viktig for deg? Hvordan vil du beskrive ditt livsprosjekt?
Kommentarer
Legg inn en kommentar