Ordbrukar
Nøktern replikk fra min alltid treffsikre kone i dag: "Jorden kaller. Vi har bruk for deg her litt. Hvis du kan være litt jordbruker nå og la de høytflyvende ordene være en stund."
Alltid en mester i å få meg ned på jorda, kona mi.
Hviler i en stor mildhet
Låner ord til denne "spiren" fra skogens dikter, Hans Børli. (Håpets blåklokke på bildet vokser rett opp av bergknausen nedenfor Spires plass). HVILER I EN STOR MILDHET Ved kveld - når stjernene går vestover og jorda overgir seg stille til sommerhimmelens fred, da kjenner du som en iling i selve ryggmargen at alt liv blir lukket inne i ei varm vennlig hulhand og løftet varsomt opp. Hele verden hviler i en stor mildhet trass i alt - Hviler i en stor mildhet med alle sine sinnssykehus, panservogner, barnemordere, kriger… En stor mildhet som engang skal skape Mennesket. Og da - ved en ny tidsregnings begynnelse - vil ondskapens svarte brakkland bli omdannet til åkrer som duver for vinden. Det er derfor livet holder ut på planeten Jorden. Det er derfor blåklokkene er like blå hver sommer i graset. Og fuglene like gylne når de flyter på vinden høgt over hvetelandet i solnedgangen. Hans Børli
Kommentarer
Legg inn en kommentar