Et annerledes oljeeventyr

Jesus levde blant folk. Noen av de mektigste fortellingene foregikk på sjøen sammen med fiskere. Mange av lignelsene hentet han fra datidens landbruk. Hvis han skulle fortelle en lignelse til folket i Rogaland, kanskje han hadde fortalt et annerledes oljeeventyr?

"Den kan flyttes. Den flyter. 
Samtidig er den bunnsolid", sa han henrykt. 
"Jeg tror vi skal være her en stund. 
En god plattform å stå på."

Bunnsolid?
Hun så seg rundt. 
På de tårnhøye bølgene. 
På havet så langt øyet kunne se. 
En god plattform?
Hvorfor ikke et vakkert hus på landet?

Hun visste jo svaret. 
"Jeg gir dere skatter som er skjult i mørket, 
og rikdommer gjemt på hemmelige steder",
hadde han sagt til dem for veldig lenge siden. 
"Kjenn at jeg er Herren". 

Kallet hadde drevet dem ut på dypet. 
Ned til mørke steder. 
Til områder av livet de aldri hadde drømt om å utforske. 
Men skatter fantes der mørket var sterkest. 

Som barn hadde hun lest om Jesus og disiplene i båten. 
Den handler om at Jesus stiller stormen, hadde hun tenkt. 
Den gode slutten. 

Med tiden hadde hun lært at fortellingens midtdel var like viktig som slutten. 
Kaoset. Krisen. Katastrofen.  
Der selve livet leves. 
Det livet som kan leves med eller uten Jesus ombord. 

Hun visste at deres fortelling ikke handlet om fast grunn under føttene. 
Hun visste at den handlet om å stå midt i stormen.
Hun visste at den handlet om skatter i mørket.  
Hun visste hva fortellingens midtdel handlet om. 
Den klamret hun seg til. 

Fortellingens midtdel handler om at Jesus er hos oss, slo hun fast. 
Midt i stormen. 
"Kjenn at jeg er Herren". 

"Ja", sa hun. Tvang blikket bort fra bølgene og så på han:
"Dette er en god plattform. 
Dette er vårt eventyr."



 

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Fornuft, følelser og andre fyrlys

Fars vann

Vårblomster