Du er ikke for seint ute! - Hilsen fra Fødselsdagsbarnet


Er du av dem som synes du er litt for seint ute til å oppleve meg som barnet i krybben? Har du kanskje vokst ut av den litt uskyldige fortellingen om min fødsel?
 
Husk at du er ikke den eneste som ikke rakk fram til stallen i Betlehem.   
Noen gjetere som englene hadde varslet rakk fram.   
Det samme gjorde noen vise menn som fant meg til slutt, etter litt om og men. 

Men de fleste kom for seint til å rekke stallen. Og jeg ble heller ikke der så lenge. Det var ikke noe blivende sted. Det var ikke trygt og fredelig. Jeg og familien min måtte flykte til Egypt.  

Mange mennesker fortsetter å lete etter det lille Jesusbarnet i krybben, selv 
om det er lenge siden jeg forlot den krybben.

Kanskje forestiller de seg at jeg fortsatt er noe lite og fredelig, uskyldig og 
trygt. Og det er delvis riktig. Jeg var et uskyldig lite barn. Men det var veldig farlig rundt meg. Det er det også ofte fortsatt!

Da jeg ble født, var landet mitt okkupert av romere. Og jeg måtte flykte fra forfølgelse, for kong Herodes ville drepe meg. Jeg kom fra Gud med et budskap om frelse, fred, om nåde og om sannhet. Det budskapet var det slettes ikke alle som ville ha, da som nå! Derfor måtte familien min ta meg med og flykte. Jeg skulle ikke dø enda. For min tid var ennå ikke kommet.   

Mange leter etter meg på fredelige steder. Men jeg oppholder meg ofte der hvor det er utrygt å leve. Der hvor 
ondskapen rår. Der hvor mørket er sterkest. For det er mørket som trenger lyset.   

Derfor finner du meg blant de flyktende barna i det kalde og mørke landet.   
Du finner meg hos den sultende familien i det varme og tørre landet.   
Der hvor mørket er sterkest, der trengs mitt lys og mitt nærvær aller mest. 
Og derfor møter også mine venner meg der. 

Men de finner meg
også foran korset. Under tornekronen. 
Da min tid var kommet, ble tornekronen min satt på, til vitne om at jeg er 
kongen som lider for menneskene.   
For alle de mennesker som kommer for 
seint til å gjøre opp for all urett i verden.   
For deg. 

Og rosene, de skyter knopper på tornekronen.  
For korset og døden var ikke mitt siste stoppested.   
Jeg har seiret over døden. Og jeg skal seire over all ondskap og 
urettferdighet. Jeg har makt til å drive mørket tilbake.  

Du er ikke for seint ute! Din tid er nå! Jeg lever! Og jeg ønsker at du skal være der hvor jeg er, både i denne verden, og på 
en ny himmel og en ny jord.  Vil du være med meg? 

Hilsen Fødselsdagsbarnet  

”Guds rose ljuvleg angar og skin i jordlivsnatt. 
Når hennar ljos oss fangar, ho vert vår beste skatt  
Me syng i englelag: No er det fødd ein frelsar, og natti vert til dag.” 


(Fra Julebetraktning, Julaftensgudstjeneste i ByMenigheten-Sandnes, 24. desember, 2015. Foto: Fra dekoren under gudstjenesten, VMB)

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Vårblomster 

Fornuft, følelser og andre fyrlys

Fars vann