Hva er Facebook for presten Vidar?


"Har ikke presten bedre ting å gjøre enn å oppdatere Facebook?"

Folk er snille. De sier ikke sånn direkte. Men det ville ikke være rart om noen tenkte tanken. 

Jeg er jo en temmelig aktiv FB-bruker. Samtidig forsøker jeg å være en bevisst bruker. 
Du finner ikke veldig private ting om meg på Facebook. På et tidspunkt valgte jeg å gjøre profilen offentlig. Så pass mange kunne allerede se det jeg la ut. Å gjøre den offentlig var en påminnelse om at jeg ikke setter noe på trykk som jeg ikke kan stå for i det offentlige rom. 

Men hva er egentlig Facebook for presten Vidar?

Facebook er et gedigent kjøpesenter. Her kjøpes og selges det nyheter, oppmerksomhet, interesser. Og ikke minst: Her formidles materielle og åndelige verdier. De kan synes forskjellige av natur, men materielle og åndelige verdier er uløselig knyttet til hverandre, slik Jesus er både sann Gud og sant menneske. 

Mange mennesker strømmer gjennom Facebook-kjøpesenteret hver dag. Det syder og koker. Av og til er det støyende og masete. De bevisste brukerne av kjøpesenteret vet nøyaktig hva de er ute etter, griper varene og kommer seg ut igjen fortest mulig. Andre henger der ganske mye. For som et hvert kjøpesenter er Facebook et sted å være. Man kan være synlig, eller man kan gjemme seg i mengden. 

Jeg har gjort et ganske bevisst valg som prest:
Jeg velger å henge en del på Facebook-kjøpesenteret. Av hensyn til min sjel, må jeg skjerme meg. For det er jeg som skal kontrollere min bruk av Facebook, ikke Facebook som skal kontrollere meg. Det har sikkert vært øyeblikk hvor det mislyktes. Stort sett klarer jeg å være målrettet. 

Det mangler ikke på arbeidsoppgaver i min hverdag i ByMenigheten - Sandnes. Som hovedprest og daglig leder får jeg møte mennesker i ulike livsfaser. Det blir også ganske mange møter og komiteer. I motsetning til mange av mine kollegaer, har jeg som prest i ByMenigheten - Sandnes færre naturlige møtepunkter med den såkalte Folkekirka. Jeg er ikke prest for et geografisk sokn, men har i utgangspunktet hele Sandnes som virksomhetsområde. 

For å møte mennesker som ikke befinner seg i den interne menighetssfæren, treffer jeg regelmessig en del mennesker utenfor kontorlokalene. Et favorittsted er Bådeog-kafeen midt i Sandnes. Det er et sted hvor mennesker med ulik religiøs bakgrunn kan kjenne seg hjemme. 

Jeg har mange prestekollegaer i Norge som kjenner på det samme behovet for å være der folk er. Noen får behovet dekket gjennom bl.a begravelser og sørgesamtaler. Jeg har hørt om dem som bevisst bruker tid på det lokale kjøpesenteret. For å slå av en prat med folk. Lytte. Det beste er utvilsomt å treffe folk ansikt til ansikt. Men det lokale kjøpesenteret er ikke et sted jeg går for mer enn høyst nødvendige ærend. 

Jeg går i steden regelmessig inn på Facebook-kjøpesenteret. Det er overraskende mange der inne. Og over tid er jeg i kontakt med en langt større bredde mennesker der enn på en vanlig søndagsgudstjeneste. Jeg finner at mange er åpne for de verdiene jeg er opptatt av å formidle som prest. Og jeg lytter en god del til hva folk er opptatt av i sine liv. Jeg tror det hjelper meg til å forstå bedre den tiden og det samfunnet jeg er en del av. 

Noen reagerer på at viktige beskjeder og nyheter kommuniseres via Facebook. "Hva med alle oss som ikke er på Facebook?" sier de. Nei, ingen kan være alle steder. Og man trenger da ikke å få med seg alt. Det kan være et viktig verdivalg å bevisst gå glipp av noe her i verden. Men jeg har altså foreløpig valgt å bruke Facebook som en av flere viktige arenaer hvor jeg kan "treffe" mennesker. Jeg lytter. Jeg snakker med. Kommenterer. Titt og ofte inviterer jeg videre til rom på eller utenfor Facebook hvor jeg mener det formidles noe viktig om livet. 

Det er viktig å være seg bevisst at Facebook er et kjøpesenter, på godt og vondt. Det har potensiale til å overta styringen. Det foregår en kamp om folks oppmerksomhet der inne. 
Derfor tror jeg det er viktig at jeg og en del andre kristne ledere oppholder seg noe der. 

Message-versjonen av Bibelen omtaler Johannes Døperen slik, litt fritt etter Joh 1:6-8:

"Det var en gang en mann ved navn Johannes, utsendt av Gud for å peke på veien til Livs-Lyset. Han kom for å vise i hvilken retning folk skulle se, hvem de skulle tro på. Johannes var ikke selv Lyset; han var der for å vise veien til Lyset." (Min oversettelse).

"Han kom for å vise i hvilken retning folk skulle se". Johannes Døperen kan være et godt forbilde for oss som velger å henge med folk på Facebook. 

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Fornuft, følelser og andre fyrlys

Fars vann

Vårblomster