Kampen med Gud
Jakob står midt i sin livs vanskeligste situasjon. Han har flyktet fra sin onkel
Laban som han hadde tjent for i mange år, men som hadde behandlet ham dypt urettferdig. Nå er han på vei tilbake til sitt eget land og sin far Isak.
Men det skal heller ikke bli enkelt. I sin tid flyktet han jo også hjemmefra fordi han hadde lurt førstefødselsretten fra sin bror Esau. Kanskje hadde han et håp om at alt skulle være glemt og tilgitt. Han sender store gaver i forveien. Livredd og i desperasjon gjør han alt som står i hans
menneskelige makt for å blidgjøre Esau.
Men det viser seg at Esau ikke har glemt så lett. Meldinger går ut på at han er på vei mot ham med en hær på 400 hundre mann! Likevel flykter ikke Jakob denne gangen. Han sender flokkene og slavene med flere gaver foran seg, og gjør seg klar til å møte Esau.
Jakob står altså midt oppe i en alvorlig konflikt med et annet menneske som kan koste både ham selv og familien hans livet.
DA, i den situasjonen er det at han slåss en hel natt med en som etter hvert viser seg å være Gud selv. Når morgenen gryr og Gud ser at han ikke kan vinne over Jakob, står det at han gir Jakob et slag over hoften slik at den går ut av ledd. Jakob blir halt i møte med Gud, men han får en ny start og et nytt navn. Israel, ”den som kjemper med Gud”.
Jeg kan ikke si at jeg fullt ut forstår hva denne Jakobs kamp med Gud egentlig handler om. Det er et slør av mystikk rundt hele fortellingen.
Men jeg tror det er noe her som kan ha betydning også for ditt og mitt trosliv.
Spesielt når vi befinner oss i en alvorlig livssituasjon der det kan synes som det ikke finnes noen utvei, menneskelig sett:
1. Å kjempe med Gud kan være en nødvendig og viktig åndelig øvelse. Er det Gud som tar initiativ til kampen eller er det Jakob? Er det Gud som vil gi Jakob en lekse eller er det Jakob som kjemper for sitt liv og sin framtid? Det vet vi ikke helt. Av og til er kanskje ikke den rekkefølgen så tydelig i våre kamper med Gud. Men uansett er dette en kamp Gud tillater, og det er en kamp Jakob tør å stå i.
Kan det være fordi de har en så nær relasjon at de tør å gi hverandre motstand, uten å miste hverandre?
2. Ser vi på kampen som et initiativ fra Jakobs side, tror jeg det var uttrykk
for hans dype fortvilelse. Med store gaver har han prøvd å kjøpe seg Esaus
tilgivelse og retten til å vende hjem til farshuset. Men Esau nærmer seg fortsatt med sin hær. Nå kjemper han med Gud i ren desperasjon. "Nå må du handle, Gud!"
3. Ser vi på kampen som Guds initiativ, tror jeg det handler om å gi Jakob nødvendig motstand og rett perspektiv på situasjonen. Gud hadde jo gitt Jakob et løfte om å være med ham og føre ham hjem.
Men i det øyeblikket Jakob hører om Esaus hær på 400 mann, begynner han frenetisk å mobilisere egne ressurser for å kjøpe seg en løsning.
”Skal vi se, jeg må kanskje slåss med Esau. Det får bli plan B. Først forsøker jeg å kjøpe meg fri med gaver.”
Hvis dere leser hele fortellingen kan dere merke dere at Jakob gikk i gang med plan A uten å snakke med Gud. Det skjer etter at det har vært en pågående dialog mellom dem tidligere på reisen.
Kanskje har vi vært der noen og enhver: Vi kan se oss blinde på en tilsynelatende umulig situasjon, og så handler vi på impuls, uten å ta verken Gud eller gode rådgivere med i betraktning.
4. Det er bare det at i denne situasjonen er det bare Gud som egentlig kan bringe forsoning og forandre broren Esaus hjerte. Det er en illusjon av Jakob å tro at han kan kjøpe seg fri. Og en åpen kamp med Esaus hær er også Jakob dømt til å tape.
Det er som om Gud understreker dette ved å skade Jakob over hofteskålen så han blir halt for livet. Merket for livet. Totalt avhengig av Guds nåde og inngripen. Ikke en gang noen vits i å forsøke seg på å måle styrke med mennesker i åpen kamp dagen derpå.
5. Så blir det heller aldri noen kamp med Esau! Noe har skjedd i løpet av natten. Mens Jakob har kjempet med Gud, har Gud tatt seg av Esau. Er ikke det interessant?
Esau kom med sine 400 menn. Men han har bestemt seg for å omfavne Jakob da de møtes. Noe helt spesielt må ha skjedd. Grunnlaget er lagt for forsoning og en ny start.
6. I våre liv kan vi oppleve kamper på minst fire fronter:
Kamper mot oss selv. Kamper mot Den onde. Kamper med Gud.
Kamper med andre mennesker.
Noen opplever å stå i uforsonlige kamper eller konflikter med andre mennesker, slik Jakob gjorde. Det kan gjøre fryktelig vondt. Jeg skal passe meg for å komme med generelle og enkle løsninger på slike situasjoner.
Men ta med innsikten fra denne fortellingen: Jakobs viktigste kamp viste seg å bli den han utkjempet med Gud, FØR han overhodet møtte Esau til kamp. Det var en viktig åndelig øvelse. Gjennom den ble det tydelig for ham at han var helt og fullt avhengig av Gud på alle andre fronter han stod i.
7. Denne hendelsen ble skjellsettende for Jakob og alle hans etterkommere, oss inkludert. For både han og Guds folk etter ham fikk et nytt navn og en ny identitet etter den dagen: ”Israel, - den som kjemper med Gud”. (Merk: Ikke den som kjemper med mennesker eller onde makter, men som kjemper med Gud!)
Sier ikke dette noe om at kampen med Gud er en avgjørende del av vår trosvandring? Enten det nå handler om at vi gir Gud motstand, eller det oppleves som om det er han som gir oss motstand?
Vi er troens folk! Det er de som får lov til å være i nærkamp med Gud, og til og med vinne av og til!
Vidar
Kommentarer
Legg inn en kommentar