Sodoma og Gomorra

Engelen som ødelegger Sodoma fra tv-serien "The Bible"
I det virtuelle bibellesingsrommet, Bålsamtaler2016 på Facebook, har vi sist uke lest fortellingene fra 1. Mosebok 18:16-19:29.

Fortellingen om Lot, hans familie og Sodoma og Gomorra byr på veldig sterke scener! Det er ikke tilfeldig at Hollywood har tatt tak i noen av disse fortellingene og laget det jeg vil kalle en nesten voldsforherligende TV-serie basert på flere slike fortellinger.
Midt oppi ondskapen til disse menneskene, lever Lots familie. Og mange av oss reagerer på hvordan Lot er villig til å OVERGI SINE EGNE DØTRE FOR Å VOLDTAS AV FORBRYTERNE I DETTE FOLKET.

Jeg har ikke gode svar. Men det aner meg at lite akkurat da kunne overgå Lots frykt og redsel for hva som kunne skje hvis folket i Sodoma fikk gjøre som de ville med hans hellige gjester. Kan han ha skjønt at disse gjestene var representanter for Gud selv? Kan han ha vært like redd for hva som ville skje med ham etterpå, hvis han overga disse høytstående mennene til det grusomme folket?
Det unnskylder likevel ikke Lot, og viser jo rett og slett at datidens mennesker hadde et kvinnesyn som vi SKAL reagere på i dag! Ektefeller og døtre var regnet som menns personlige eiendom. Lot kan ha ment at det var bedre å overgi noe av "sitt eget", framfor gjestene sine som han ikke var herre over. Det tragiske er at kvinner fortsatt mange steder i verden regnes som andres eiendom på en slik uverdig måte.

Jeg har også mange andre spørsmål i møte med disse fortellingene. Måtte Lots kone straffes så hardt bare fordi hun "så seg tilbake", for eksempel? (Hun ble til en saltstøtte). Rasjonelt er det ikke alltid lett å forstå dimensjonene i måten Gud handler på, særlig i Det gamle testamentet. Det kan virke så brutalt og voldelig, akkurat som menneskene virker så brutale og voldelige. Samtidig skal vi ikke legge fortellingene vekk likevel. Til alle tider har de talt til mennesker. Og Gud har noe å si gjennom disse fortellingene fortsatt.

Ondskapen i Sodoma og Gomorra var av det verste slaget historien har sett. Lot og familien bodde midt oppi dette, uten kanskje virkelig å ta avstand fra folkets handlemåter.
Også i dag har vi våre "Sodoma og Gomorra" i verden. Det barbari som vi opplever blant annet fra IS (Islamsk Stat), har mye til felles med ondskapen i Sodoma og Gomorra. ABRAHAM BA LIKEVEL FOR FOLKET I DISSE BYENE, om at det også blant dem måtte finnes gode og gudfryktige mennesker. Han ba om at Gud, tross alt, skulle spare byene. Det skal fortsatt være vår bønn. Og så overlater vi til Gud å dømme rettferdig.
Til historien om Lots kone og våre egne liv: Det er heldigvis ikke mange etter henne som har blitt til en saltstøtte fordi de ser seg tilbake på det livet de levde før. Men i overført betydning har vi noe å lære: 

Har du tatt et oppgjør med sider ved ditt "gamle liv" og opplevd at Gud har frelst deg ut? Da kommer det kanskje øyeblikk da du fristes til å vende tilbake til det gamle livet fordi mye der faktisk virket godt og trygt. Men det er INGENTING å gå tilbake til! I steden kan vi risikere å stanse opp midt mellom det gamle og det nye, og bli som "saltstøtter" som ikke får del i festen og gleden som det nye livet byr på.
Her ligger det et alvor for alle som kaller seg kristne. Har du og jeg sagt virkelig ja til det nye livet og nei til det gamle, og gått videre mot et liv hos Jesus?
Ha en velsignet uke!
Hilsen Vidar

Bålsamtaler2016

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Fornuft, følelser og andre fyrlys

Fars vann

Vårblomster