Nå har du gjort ditt

"Venn, nå har du gjort ditt", sa Jesus til Judas. (Matt. 26:50)

Jeg har alltid hatt en svakhet for Judas. Helt fra jeg var liten stakk det meg i brystet at han valgte å ta sitt eget liv. Jeg er generelt svak for svikere, ja endog kriminelle. Der har du nok en svakhet, vil noen si. 

Jeg tror det er fordi jeg vet at hvis de rette omstendighetene hadde vært der, kunne også jeg ha gjort forferdelige valg. 

Kanskje finnes det menneskelig svik som er så stort at det ikke er til å leve med for egen del. Særlig når man har dratt med seg andre mennesker i tragedien. Judas må ha kjent det slik. Men jeg liker å tro at også Judas hadde fått en ny sjanse av Jesus, slik Peter fikk, hvis han bare hadde levd lenge nok til å få møte Jesus igjen. 

"Venn, nå har du gjort ditt", sa Jesus til Judas. Som om Judas nærmest fylte en slags forutbestemt oppgave i all sin gru. At noen måtte ha den rollen i dramaet. Men Judas kunne ha takket nei. Han valgte å være skurken. Det hører til et menneskes verdighet å ta ansvar for sine valg og handlinger. Derfor skal vi ikke unnskylde Judas. 

Jeg velger likevel å tro at Jesus ikke er sarkastisk. Han kaller Judas for en venn, fordi han fortsatt er det. Vennskapet til Judas var det Jesus som startet da han inviterte denne svake karakteren med i sitt følge. Det er Judas som velger å avslutte vennskapet. For Jesus er han fortsatt en venn. Jesus verdsetter troskap høyt. Så høyt at han ikke slutter å være trofast selv når vi er troløse. 

Jeg har ofte lurt på hvordan historien hadde sett ut hvis Judas fikk sitte sammen med Peter på stranden (Joh 21) og svare på spørsmålet: "Elsker du meg?" 

Kanskje hadde vi da hatt et Judas' brev i vår Bibel som faktisk var skrevet av Jesu disippel, sviker og venn. Mange av de andre brevene er skrevet av en som forfulgte Jesus, men som ble hans venn. 

"Venn, nå har du gjort ditt", sier Jesus ofte til meg. Og så fortsetter han: "Kan du nå la meg få gjøre mitt?"

Vidar