Vannets vakreste vesen


Er de ikke vakre, sa hun. 

Nei, sa han. 
Istapper er harde, spisse, 
kalde, farlige. 
Hva er så vakkert med det?

Se en gang til, sa hun. 
Vinterens ventetid er nå.  
Det dryppende vannet 
omskapt til stille lengtende skulpturer.
Dråper beskyttet av is. 

Hvorfor skulle vannet trenge beskyttelse, 
spurte han?
Forstår du ikke, sa hun.  
Is beskytter mot travelhet. 
Nå gjør vannet ingen verdens nytte.  
Nå kan det bare hvile og være. 
Men i stillheten 
når sola skinner gjennom blåhvite iskrystaller, 
da viser vannet sitt vakreste vesen. 

Etter hvilen venter våren. 
Sovende dråper 
vekkes til live 
av varmende stråler. 
Fulle av utålmodig kraft  
stiller dråpene seg i kø 
for å stemple inn til en ny aktiv sommer. 
Uvitende om den fred de fylte oss med 
da de hvilte, omsluttet av is. 

Se en gang til, sa hun. 

(Vidar i stillheten på Spires plass, 16.02.16, inspirert av Eli. 
Foto: Eli Eide Bakke og Haure Aran)













Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg