Vårherres klinkekule


Dette nydelige maleriet i 80x80 cm er malt av kona mi, Eli Eide Bakke, i glasshuset på Spires plass nå i vinterferien. Hun har kalt det for "Vårherres klinkekule". 

Uttrykket er fra Erik Byes kjente dikt om Gud som en lekende guttunge. I diktet er jordkloden en klinkekule Gud har mistet. Han leter, men har ikke funnet den igjen enda. 

I Elis bildeunivers svever ikke Vårherres klinkekule ensom og forlatt. 

Forestiller de buktende linjene greinene på et tre som bærer jordkloden?

Kan kulen også være det befruktede egget i mors liv som henger i en vev av skjøre livstråder? 

Eller kanskje ser du noe helt annet?

Uansett hva bildet formidler, et det et resultat av leken og fargespillet, livsutfoldelsen og skaperkraften til Eli her på hytta Spires plass. Og i glasshuset har også de andre jentene i familien tryllet fram vakre kunstverk. 

Da passer kanskje Erik Byes bakgrunnsfortelling til diktet "Vårherres klinkekule" like godt som diktet selv. Den fortellingen er gjengitt i boka "Byes Beste":

"Tegn Gud for meg", sa en pjokk en gang. 
Jeg var ikke Michelangelo og visste ikke hvor jeg skulle begynne. 
"Tegn Gud' a!"
"Hvordan ser Gud ut, da? Ung eller gammel?"
"Ung så klart! Ganske stor, men han er ung. Åsså har'n langt hår som fyker i vinden. Og opp i håret hans flyr det masse fine fugler. Og fra den ene hånden hans faller det blomster og trær og fra den andre faller det soler og jorder og stjerner og sånn."
"Hva holder han på med, da tror du?"
"Har det gøy vel", sa gutten. 

En ung Gud som hadde det gøy. 
Det hender såvisst at man trenger barn for å pirke litt borti sansene iblant. De ser og de hører og spør. Akk, vi som en gang var slik, hvor fort ble vi ikke sinker på jorden. 

Barn spør. De kan til og med spørre om Gud går på do, og da blir de voksne strenge og sier "Fydda, slik må du ikke snakke". Men det forstår ikke barnet, for hvorfor skulle ikke Vårherre kunne gjøre hva et barn gjør?

I hvertfall er Gud humorist. Det vet barn. Han forstår dem derfor like fullt ut om de ler eller gråter. 
Vårherre er nemlig ikke i ett og alt aldeles lik de voksne. 
Det er ikke sikkert Vårherre er helt voksen heller. 

(Erik Bye fra boka "Byes Beste"). 

Til BålSamtalen:
  • Hva ser jeg når jeg betrakter maleriet "Vårherre klinkekule"?
  • Når jeg ser Gud for meg, er han ung eller gammel?
  • Hvis Gud bærer i seg kvaliteter både fra barnet, ungdommen, den godt voksne og den eldre, hvilke kvaliteter er dette?


Hilsen Vidar, inspirert av kunstnerne på Spires plass, vinterferien 2016. 

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Vårblomster 

Fornuft, følelser og andre fyrlys

Fars vann