Spires plass

(Foto: Nattverdkalken veltet i alt oppstusset under avviklingen av den første "hurtignattverden" i ByMenighetens historie, 1. april 2016. ) I ByMenigheten-Sandnes forsøker vi kontinuerlig å tenke nytt om gudstjenesten og tilpasse den dagens mennesker. Nå lanserer vi en nattverd-reform.  Vi har allerede tradisjon for å legge nattverden til begynnelsen av gudstjenesten.  Slik får alle generasjoner være sammen om måltidsfellesskapet før barna går i aldersbestemte grupper.  Nå går vi et steg videre. De som ikke har tid til å være på hele gudstjenesten, skal nå få motta nattverd i en såkalt "fast track lane", en hurtigkø. En av de tre faste nattverdstasjonene vil være bare for dem som har tenkt seg raskt videre til andre plikter og oppgaver den søndagen.  For stadig flere mennesker er søndagen blitt en aktivitetsdag som andre. Folk har mye på kalenderen også denne dagen. I steden for bare å kritisere dette, vil vi gjerne komme folk i møte. 

Far, vi vendte deg ryggen  Bare han som var eldst ble igjen  Du sendte ham ut for å finne oss  De tok ham, hans overmenn  Bror, du stønnet av smerte  da nagler slo inn i din kropp.  Mysteriet gjemt i din kjærlighet  forvandlet ditt skrik  til håp.  Ånd,  du blåste inn livspust i han som lå kald i en grav  Da skrek mørkets krefter i bunnløs angst   fordrevet av Åndens krav Guds historie bundet til vår med et tretvinnet kjærlighetsbånd.   Forsonet med deg, Far da du sonet for oss, Bror, fikk vi livet igjen, Helligånd.  Vidar, Spires plass, påsken 2016

Soldater, tungt bevæpnet. Fangen på bakken, svak, naken, forsvarsløs.  En av soldatene kneler over fangens arm, låser håndleddet fast mot treverket. Løfter opp en hammer og noen tykke spikre.   Tre hammerslag.  For hvert slag lyder et ekko fra dalen rundt Golgatahøyden.  For hvert slag lyder et ekko gjennom århundrene.  Var du der da de naglet ham til treet? Jeg var der. Da naglene slo seg inn i hvert håndledd, ba han for oss alle:  « Far, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør.» Men hammeren fortsetter å slå.  For hvert slag lyder ekkoet i vår tid. Fra en t-bane og en flyplass i Brussel.  34 hammerslag. 34 lemlestede.  Fra en familiepark i Lahore i Pakistan.  72 hammerslag.  72 lemlestede.  Fra slagmarken i Syria.  470 000 hammerslag   470 000 lemlestede.  Var du der?  Jesus var der.   For hvert ondskapens hammerslag, lider han.  Det lille barnet ligger våken og lytter  til sinte stemmer fra to voksne som slår hverandre med ord. Ett hammerslag for hver hatefulle y

"LINJEGODS" står det på et rustent og gjenglemt fremmedelement i storslått natur. Eller? Står det  "JEG"? Står det "GOD"? GOD som god? Eller GOD som Gud? Og står det ikke en "J" for han som gjenopprettet linjen mellom Gud og meg en påske for ganske lenge siden?  Gud er GOD! Og JEG står midt i hans godhet på grunn av J.  #SpiresPlass #kjellesvik #skjærtorsdag #dagensgåtur

(Illustrasjonsfoto: Pave Frans vasker føttene til innsatte i et italiensk fengsel, påsken 2015).  " Tråkk ikke inn med stinkende såler", sa den fjerde.  " Trekk på deg noen rene sokker",  sa den tredje.  " Tryggest å passe sine egne saker", sa den andre.  " Forstår dere hva jeg har gjort for dere", sa den første, vred kluten for tolvte gang  i det svarte vannet  og veiledet: " Så vask da hverandres føtter".  Jeg jobber i et flott kontorfellesskap med menighetsarbeidere fra tre menigheter, samt en kunstner. Som husets daglige leder, innså jeg en gang i høst at noe måtte gjøres for å stramme oss alle opp litt. Kjøkkenoppvasken stod for ofte igjen til nestemann. Det hadde kommet noen klager. Den første innskytelsen var å henge opp det vanlige skiltet: "Mora di jobber ikke her!"  Den andre innskytelsen var å gjøre som Pilatus på langfredag, "vaske mine hender", og skylde på andre.  Men hva ville Jesus gjort? tenkt

For meg er eselfolen et bilde på barna i Kirken. "Disse mine minste", som Jesus kalte dem. Det er ikke først når de "kan" tilstrekkelig at de bærer Jesus fram i verden. Jeg tror ofte vi undervurderer hvor viktige ungfolene våre er som hellige og alminnelige bærere av Kirkens håp, allerede mens de er små.   Det er ikke så mange hellige kyr i kristendommen. Men det er to hellige esler.  Palmesøndag handler om et alminnelig esel og en liten fole. De to dyrene ble hellige fordi Jesus utvalgte dem til å spille sentrale roller i frelseshistorien. - Omtrent som store og små i Jesu Kristi kirke.  Vi er alminnelige,  fordi Kirken skal finnes over alt og fordi Kirken består av vanlige mennesker, ikke ekstraordinære mennesker.  Vi er hellige,  fordi vi er utvalgt av Jesus, skilt ut til et oppdrag: Å bære ham fram i verden og gjøre ham synlig for alle. Matteus snakker om et voksent esel og en ungfole. (Matt 21:2-3). Hos Markus er det bare det unge eselet som nevnes: «Gå in

(Illustrasjon: Johannes Kleppe) Ikke alt som vokser fram på Spires plass er poesi, metaforer og lignelser. Det er viktig til sitt bruk. Men av og til er det tid for direkte tale. For noen er nok dette ugress, for andre er det en viktig plante. Det kan du selv få avgjøre.  Bispemøtet i Den norske kirke vedtok i høst et kompromissvedtak om vigsel for samkjønnede som uroet mange og beroliget andre innad i vår kirke.  De gikk samlet inn for at det utarbeides en vigselsliturgi for samkjønnede. Fordi sammensetningen i det nye Kirkemøtet viser at det uansett kommer til å bli et flertall for dette, valgte Bispemøtet å være i forkant med noe de håper kan være et samlende vedtak. Rundt halvparten av biskopene mener fortsatt at ekteskapet er for mann og kvinne. De vil hevde retten til å mene annerledes og reservere seg mot bruken av en slik liturgi. Men veien er nå i praksis åpen for homofile til å gifte seg i Den norske kirke, på lik linje med heterofile.      Noen av

Jeg tenker på hvordan ordrike folk kan snuble i uttrykkene sine: "Dette er som musikk i mine øyne, for å ta på meg den hatten". (Varaordfører i Sandnes, Per Morten Borgli på radioen for noen dager siden).  "Jeg bøyer meg i hatten". (Heidi Weng etter å ha blitt slått av Bjørgen i Sotsji-OL)  "Det er for tidlig å si at skuta er helt på trygg grunn". (Daglig leder Vidar Bakke i kommentar til regnskapet i ByMenighetens årsmelding sist onsdag.) Det er ikke første gang jeg kullseiler når jeg er ute på en av mine språklige seilaser. En av de mer lystelige, var tidlig i min prestekarriere i Brasil da jeg skulle snakke om Jesus som Veien. Ordet for vei på portugisisk er "caminho". Men jeg hadde lært meg at når noe er stort, pleier brasilianerne å legge på en "ao" til slutt. (For eksempel: "Encontro" = møte. "Encontrão"= stort møte.) Så jeg slengte på en "ao" for å få fram at Jesus er hovedve

Det pågår en frisk debatt om frykt i det offentlige rom.   Innvandringskritiske krefter får på pukkelen for å svartmale og spre frykt. På den andre siden kommenteres det at venstresiden jo har gjort akkurat det samme når det gjelder klimakrisen. Jeg er litt usikker på om frykt er det egentlige problem. Forutsatt at frykten ikke lammer oss. Dessuten begriper jeg ikke at man kan sette innvandringsspørsmålet og klimasaken opp mot hverandre som politiske størrelser. Jeg gjør meg følgende refleksjoner: Det jeg frykter mer enn at flyktninger kommer inn i Europa og over våre grenser, er de bakenforliggende årsakene til de store flyktningstrømmene, nemlig klimaendringer, krig, fattigdom og religiøs ekstremisme. Det siste henger nøye sammen med de tre første.  To eksempler: I  Nigeria og Syria har mange år med tørke gjort millioner av mennesker til flyktninger i eget land. Så kom borgerkrigene. Og krigene avlet terrororganisasjoner som Boko Haram og IS. Religiøs fundamentalisme var bensin på et

«For en skapnings liv er i blodet, og jeg har gitt dere blodet på alteret til soning for livet deres. Blodet soner fordi livet er i det.» 3. Mosebok 17:11 N11BM I dagens BålSamtaler  fortsetter vi å pløye gjennom de kultiske renhetsforskriftene i Moseloven. Så leser vi om innstiftelsen av nattverden i Markus 14.  Mange av de gammeltestamentlige forskriftene virker unektelig sære å lese om for oss . Den tidlige kirke hadde jo også sin første konflikt knyttet til hvor mye de ikke-jødiske kristne skulle innrette seg etter disse forskriftene. Det endte med et kompromiss på Jerusalem-møtet, et slags minste felles multiplum: "De skal holde seg borte fra det som er gjort urent ved avgudsdyrkelse, og fra hor, fra kjøtt av kvalte dyr og fra blod."(Apgj 15). Senere er det vel egentlig bare den etiske dimensjonen knyttet til hor som er blitt stående i kirkens praksis.  Men det er fortsatt viktig å lese og forstå disse tekstene. For ellers forstår vi ikke Jesus. Vi treng

Jesus sier: "Pass på... La dere ikke skremme... Dette må skje... Vær på vakt... Vær ikke på forhånd bekymret... Lær en lignelse av fikentreet: Når det får sevje i greinene og skyter blad, da vet dere at sommeren er nær. Slik skal også dere vite, når dere ser dette skje, at han er nær og står for døren." Markus 13:7-28 N11BM (Foto: Haure Aran)

"Om kvelden kommer gråt som gjest, om morgenen blir det frydesang." (Salme 30:6) Det er ikke alltid gleden er tilbake så raskt. Men dette er en metafor for livet.  Nylig hadde vi sangkveld i ByMenigheten. ("Syng med!") Temaet denne gangen var "I medgang og motgang". Elsa som forberedte dekor hadde fått lånt en gammel sykkel. Det minte oss om motbakker og unnabakker. Mange kjenner seg nok mer som en rusten sykkel enn en ny racer. Men etterpå forklarte Elsa meg en djupere tanke med sykkelen:  Kjedet ser ut til å bare gå rundt og rundt. Etter å ha vært "oppe" en stund så er det "nede" igjen. Mens det er stund går framover, går det snart bakover igjen. Ser vi bare på kjedet, virker det som en endeløs rundgang uten mål og mening.  Men det finnes et større perspektiv som kjedet selv kanskje ikke merker. Mens kjedet er i runddans, beveger sykkelen seg framover.  Som sjelesørgere har vi for lengst lært at vi ikke skal si "det er nok en men

Min syriske venn, Said og jeg holdt innlegg sammen på fagdag for diakonene i Bispedømmet i dag. Selv om vi har forskjellig religiøs bakgrunn, har vi felles verdisyn på svært mange områder.   Jeg er velsignet av kontakten med denne arkitekten og entreprenøren fra Syria som kom til Norge som flyktning for litt over ett år siden. "Egentlig har jeg bare vært her i fire måneder", sa Said til diakonene. "For det første året var det bare kroppen min som var her. Nå begynner jeg å få håpet tilbake. Jeg vet ikke om jeg får bygge hus i Norge. Men kanskje er jeg her for å hjelpe til med å bygge opp igjen mennesker", sa han.  Said er til daglig elev på Sandnes Læringssenter  og Intro-kurset. I dag tok han en pause for å møte diakonene i Bispedømmet. De hadde fagdag med fokus på flyktninger. Said og jeg har møtt hverandre til regelmessige samtaler på Bådeog-cafeen i Sandnes de siste månedene. Jeg hadde behov for å lære mer om Syria. Said trenger norsktrening.  I pausene på Lærin