Blod gir liv!

«For en skapnings liv er i blodet, og jeg har gitt dere blodet på alteret til soning for livet deres. Blodet soner fordi livet er i det.»

3. Mosebok 17:11 N11BM

I dagens BålSamtaler fortsetter vi å pløye gjennom de kultiske renhetsforskriftene i Moseloven. Så leser vi om innstiftelsen av nattverden i Markus 14. 

Mange av de gammeltestamentlige forskriftene virker unektelig sære å lese om for oss. Den tidlige kirke hadde jo også sin første konflikt knyttet til hvor mye de ikke-jødiske kristne skulle innrette seg etter disse forskriftene. Det endte med et kompromiss på Jerusalem-møtet, et slags minste felles multiplum: "De skal holde seg borte fra det som er gjort urent ved avgudsdyrkelse, og fra hor, fra kjøtt av kvalte dyr og fra blod."(Apgj 15). Senere er det vel egentlig bare den etiske dimensjonen knyttet til hor som er blitt stående i kirkens praksis. 

Men det er fortsatt viktig å lese og forstå disse tekstene. For ellers forstår vi ikke Jesus. Vi trenger dette bakteppet for å forstå den soningen som Jesus gjorde en gang for alle på korset. Den som vi minnes og som aktualiseres hver gang vi vi feirer nattverd. 

Da er for eksempel dette ordet om blodet helt vesentlig. "Blodet soner fordi livet er i det". Blodsymbolikken når Jesus snakker om den "nye pakt i mitt blod", blir sterkere når vi forstår hvordan jødene regnet med at livet er i blodet. Ja, selve skapningens verdi, hele dens identitet, hele dens fylde lå i blodet. I vår moderne kultur med en voldsom fascinasjon for krim, har jeg en opplevelse av at blod er blitt et symbol for død. Et symbol for noe makabert. I Bibelen er tvert i mot blodet et symbol for liv!

Vi forstår bedre hva dette symboliserer hvis vi sammenligner med vår tids blodgivere:  Hva betyr det ikke for et ulykkesrammet menneske at noen har vært villig til å gi blod til blodbanken? Det er fortsatt "liv" i det blodet selv om det har forlatt den forrige eieren. Det strømmer liv inn i den syke kroppen, og blodet har helbredende kraft.  

Når vi tar i mot vinen i nattverden får vi derfor del i hele Jesu liv på en veldig symbolmettet måte. 

Det er ulike tolkninger i kirkesamfunnene av hvor konkret vinen er å forstå som Jesu blod (Matt. 26:27). Som lutheranere sier vi at den ER Jesu blod, samtidig som den fortsatt ER vanlig vin, litt på samme måte som Jesus har to naturer, både den guddommelige og den menneskelige. Det er et mysterium jeg velger å akseptere, og for meg gir det også dyp mening. 

Det viktigste er likevel hva nattverden peker tilbake på: Jesu offerdød på korset der han ga sitt livgivende blod for oss. 

Blodet viser til Jesu død, men for oss symboliserer ikke blodet død, men liv!

Til BålSamtalen:

• Hva forteller de jødiske renhetsforskriftene meg om respekten for alt som er hellig?
• Hvordan står det til i vår kultur med respekten for livet som hellig?
• Takk, Jesus, for at du er min "blodgiver" som ved din død ga meg evig liv. Allerede nå strømmer det gjennom mine årer. Takk for at blodbanken din aldri går tom!

Vidar