Ekkoet av hammerslagene


Soldater, tungt bevæpnet.
Fangen på bakken, svak, naken, forsvarsløs. 
En av soldatene kneler over fangens arm, låser håndleddet fast mot treverket. Løfter opp en hammer og noen tykke spikre.  

Tre hammerslag. 

For hvert slag lyder et ekko fra dalen rundt Golgatahøyden. 

For hvert slag lyder et ekko gjennom århundrene. 

Var du der da de naglet ham til treet?

Jeg var der. Da naglene slo seg inn i hvert håndledd, ba han for oss alle: 

«Far, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør.»

Men hammeren fortsetter å slå. 

For hvert slag lyder ekkoet i vår tid.

Fra en t-bane og en flyplass i Brussel. 

34 hammerslag. 34 lemlestede. 

Fra en familiepark i Lahore i Pakistan. 

72 hammerslag. 72 lemlestede. 

Fra slagmarken i Syria. 

470 000 hammerslag 

470 000 lemlestede. 

Var du der? 

Jesus var der. 

For hvert ondskapens hammerslag, lider han. 

Det lille barnet ligger våken og lytter til sinte stemmer fra to voksne som slår hverandre med ord. Ett hammerslag for hver hatefulle ytring. 

Jesus er i rommet med barnet. Jesus er i rommet med de to voksne. 

Den fattige bonden stønner under vekten fra et globalt handelssystem som favoriserer de rikeste. 

Jesus kjenner vekten på egen kropp. 

«Far, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør.» 

Var du der da de naglet ham til et tre? 

Vi var alle der. 
Hele menneskeheten samlet, fanget i vår egen og andres synd. 
Et uavbrutt rekviem av hammerslag som slår ekko inn i vår tid og våre liv. 
Og vi skjelver. 

Var du der da de korsfestet min Herre?
Selvfølgelig var jeg der. 
Med hammeren i hånden. 

Og hva er mitt håp? 

Mitt håp er at det ikke er av en domstol jeg skal dømmes, men av offeret selv. 

I stillheten mellom hammerslagene hører jeg hans stemme:

"Jeg kom til dette korset for å være hos dere i dypet av deres synd og verdens smerte. 
Jeg kom for å frelse dere. 
Jeg kom for at deres synder skulle bli knust, 
en for en av hammerslagene. 
Ekkoet av hammerslagene gjennom historien, 
er også sangen om mitt nærvær i de mørkeste rom. 
Jeg har tatt opp kampen. 
Frelse er underveis."
---

Far,
vi vendte deg ryggen 
Bare han som var eldst ble igjen 
Du sendte ham ut for å finne oss 
De tok ham, hans overmenn 

Bror,
du stønnet av smerte 
da nagler slo inn i din kropp. 
Mysteriet gjemt i din kjærlighet 
omsmeltet smerten til håp. 

Ånd, 
du blåste inn livspust
i han som lå kald i en grav 
Da skrek mørkets krefter i bunnløs angst  
Fordrevet av Åndens krav

Guds historie bundet til vår
med et tretvinnet kjærlighetsbånd.  
Forsonet med deg, Far
da du sonet for oss, Bror,
fikk vi livet igjen, Helligånd. 


Vidar, Spires plass, påsken 2016
 

Kommentarer

Populære innlegg