Trygg grunn

-

Jeg tenker på hvordan ordrike folk kan snuble i uttrykkene sine:

"Dette er som musikk i mine øyne, for å ta på meg den hatten". (Varaordfører i Sandnes, Per Morten Borgli på radioen for noen dager siden). 

"Jeg bøyer meg i hatten". (Heidi Weng etter å ha blitt slått av Bjørgen i Sotsji-OL) 

"Det er for tidlig å si at skuta er helt på trygg grunn". (Daglig leder Vidar Bakke i kommentar til regnskapet i ByMenighetens årsmelding sist onsdag.)

Det er ikke første gang jeg kullseiler når jeg er ute på en av mine språklige seilaser.
En av de mer lystelige, var tidlig i min prestekarriere i Brasil da jeg skulle snakke om Jesus som Veien. Ordet for vei på portugisisk er "caminho". Men jeg hadde lært meg at når noe er stort, pleier brasilianerne å legge på en "ao" til slutt. (For eksempel: "Encontro" = møte. "Encontrão"= stort møte.) Så jeg slengte på en "ao" for å få fram at Jesus er hovedveien, den viktigste... "Caminhao". 
Den lille menigheten slo opp latterdøra. For jeg hadde nettopp forkynt at Jesus er ikke bare Veien, han er selve LASTEBILEN i våre liv. 

Når vi lager nye vendinger, kan det av og til gi nye meninger. Jeg har holdt noen andakter om Jesus som både Veien, Lastebilen og Lastebilsjåføren i våre liv. (Står du fortsatt på lasteplanet med sekken av byrder på ryggen, for å "spare" lastebilen for bryderiet med vekta? Hvorfor hiver du ikke sekken fra deg på lasteplanet og takker ja til å sitte i førerhuset sammen med Sjåføren?) 

Så hva får man ut av at menighetsskuta ikke er helt på trygg grunn?

Kanskje at det skal man jammen glede seg over! En trygg grunn er selvfølgelig en språklig selvmotsigelse. Men det finner jeg at det norske menighetslivet også ofte kan være. Det merkes kanskje ikke, for det store skipet siger svært langsomt. Merkes det om skipet treffer land? Kan vi falle for fristelsen til å kjenne det som et ganske trygt sted å være, passelig lett, passelig utfordrende, små endringer, ikke så mye vind og bølger som plager oss? For den som vil være på sjøen i Guds rike nå om dagen, må være forberedt på høye bølger og raskt skiftende værforhold.

Men jeg vil mye heller være ute i stormværet i daglig kamp for å få skuta på rett kjøl. Jeg vil mye heller sette seil igjen når været løyer. Heller det enn å ha drevet inn mot land og kjørt skuta på trygg grunn. For da er Jesusbevegelsen ferdig.  

Vidar





Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Fornuft, følelser og andre fyrlys

-
Bilde
Et dikt og en tankerekke om fornuft, følelser, intuisjon og ikke minst, hvilke kompass vi styrer etter . TO FYRLYS Den kalles intuisjonen  den umiddelbare visjonen som hjertet vil foreslå  rett før hodet slås på En egen sans for retning  kompassets fjerne slektning  Jeg gir hjertet forslagsrett men ingen vetorett For den finurlige intuisjonen  treffer ikke alltid tonen Jeg lytter likevel  før hodet  gjør hjertelyden vag Lytter godt etter  hjertets hviskende forslag  Trenger jeg da å bry hodet når hjertet alt har talt? Ja, for i hodet bor en kode til å skjelne mellom rett og galt Lar jeg hodet bry seg  og hjertet våke har jeg to fyrlys  gjennom natt og tåke —- Vi trenger flere instanser for å vurdere hva som er rett og galt. Følelser og fornuft er de to fyrlys som jeg egentlig snakker om i dette filosofiske diktet. Dette er bare omtrentlige begreper som forsøker å beskrive den underfundige menneskenaturen. Akkurat som det selvsagt ikke er slik at det egentlig er mulig å skille skarpt me
Les mer

Fars vann

-
Bilde
Kjære Pappa. Gratulerer med dagen i dag! 77 år er du blitt. Stødigere og visere enn noen gang.  Du har fått mer tid.  Det var så mange som krevde din oppmerksomhet. Du var far for mange. Prester telte ikke arbeidstimer i din generasjon. Mine eldre søsken vil hevde at jeg som minstemann fikk all den oppmerksomhet jeg trengte og mer til. Det er jeg veldig takknemlig for. Men kyrkjelyden har alltid stått høyt på hos deg.  Kanskje var det derfor jeg stilte meg midt i koret selv, så du skulle se meg mest mulig. Seks og et halvt år studerte jeg teologi. Men det som var viktig hadde jeg stort sett fått før jeg begynte. Som din disippel, under din prekestol, i våre samtaler, ved å observere deg.   Mer enn noe annet ga du meg det gode Farvannet. Ham jeg lever i, beveger meg og er til. Og du har gitt meg den gode leia. Ikke den som alltid fører rett fram. Ikke rett på målet. Den gylne veien mellom skjærene er leia di. Ikke løfte om lettvinte dager. Men løfte om at leia fører fra
Les mer

Vårblomster 

-
Bilde
Du var så uendelig vakker, menneske. Som blomstene om våren.  Lesning (Dagens ord) "Gresset tørker bort, blomsten visner, når Herrens ånde blåser på den. Sannelig, folket er gress. Gresset tørker bort, blomsten visner, men ordet fra vår Gud står fast for evig.” (Jes 40,7-8). Oppdagelser : Både hos Jesaja og i Salmenes bok er blomsten et bilde på livets forgjengelighet. ”Dagene mennesket får, er som gress, det blomstrer som blomsten på marken”. (Salme 103, 15). Gud er både den som gir livet og tar det tilbake. Hva skulle da være evig? Etter oppstandelsen står det at Jesus åndet på disiplene. (Joh 20,22). Et mektig uttrykk for at oppstandelseskraften tilbyr noe helt nytt til oss forgjengelige mennesker. Så er Ordet evig. Og kommer med en kraft som kan vekke det døde til liv igjen. Gjenskinn i våre liv:  Du var så uendelig vakker, menneske. Som blomstene om våren. Fargene du bød på. Duftene. Livskreftene vi så da du strakk deg oppover mot lyset i pur glede. Røttene dine
Les mer