Spires plass

Far, gi meg en stødig ånd  Ta ikke fra meg din hellige Ånd Hold meg oppe med en villig ånd Ta i mot min sønderbrutte ånd stødig - for vindene blåser og slår mot huset  hellig - for kraften kommer utenfra   villig - for til frihet kalte du oss sønderbrutt - for i knuste leirkrukker er skatten gjemt  Salmene 51:10-19 N11BM ✔️ i👌ar 

"Det er så vanskelig å få til å sette av tid med Gud", sier ofte kristne til meg i samtaler om troen. Og jeg vet av egen erfaring at jeg er flinkere til å holde avtaler med andre enn med Gud.  I vår menighet har vi oppfordret til "15 min" hver dag. "Klarer jeg 5 minutter, er det en god begynnelse", sa en. Og det er helt sant. Men de fleste vil erfare at når de først bestemmer seg for å sette seg ned regelmessig med et lite bibelavsnitt, så går 15 minutter veldig fort. Har du  15 minutter å sette av i kalenderen hver dag til et stevnemøte med Gud? Spør deg selv: Har jeg noe som er viktigere å bruke de 15 minuttene på enn Gud? Hva går jeg glipp av hvis jeg sløser bort de minuttene på Gud? Kan jeg logge inn på Gud før jeg logger inn på alt annet? Hvis svaret du gir deg selv er: Jo, 15 minutter kan jeg sette av. Og hvis du har lagt inn en fast daglig avtale i kalenderen på et tidspunkt hvor du ikke har andre avtaler, da kan en enkel og fle

Mange savner "tydelighet" hos kristne i dag, særlig hos kirkens ledere, hyrdene. Andre  etterspør den helt til de finner ut at de er grunnleggende uenige. Da ber de  denne om å snakke lavere, eller de gjør sitt beste for å henge vedkommende ut og frata  personen sin stemme og autoritet. Dette opplever ledere på forskjellige sider av de såkalte "fløyene".  Ofte beundrer jeg andres tydelighet. Denne verdien  er i slekt med vågemotet, og det ønsker jeg meg mer av.  Josva 1:9 lærte jeg meg en gang utenat. For jeg ville ha ordene på tungen i hverdagen, alle de gangene jeg kjenner meg liten og redd som leder. Det er store ord å ta i sin munn, for de var ment for den betydelige lederskikkelsen Josva, Moses sin etterfølger. Han som flere ganger gjennom de tunge årene i ørkenen hadde vist usedvanlig integritet. Men jeg tror vi skal få lov til å gjøre ordene til våre: " Jeg har jo sagt deg: Vær modig og sterk! La deg ikke skremme, og mist ikke motet! For He

"Det vi før hørte, har vi nå sett.."   (Salme 48:1) Fortellingene om hva andre har sett.  Vi hører så mye.  Vi vil  også dit.  Vi vil se mer av dine storverk.  Med egne øyne.  Vil du ta bort tvilens slør.  Vil du gi oss troens øyne.  Vi vil se hva du gjør midt i blant oss.  Vi vil prise all godhets giver.  Vil du gi oss troens øyne så vi ser. Vi vil synge: "Det vi før hørte, har vi nå sett". ✔️i👌ar (Foto: Haure Aran)

(Bilde fra VGTV-serien "Frelst") " Vi tror på oppdraget vi er gitt om å dele evangeliet om Jesus Kristus til alle mennesker. Dette er vårt største og viktigste oppdrag. Samtidig erkjenner vi at dette oppdragsfokuset i flere tilfeller også kan ha skygget for det å se enkeltmennesker. Vi tror på å utføre vårt oppdrag og vår ledelse med lidenskap. Brennende hjerter har helt fra begynnelsen av vært en stor kraft for kirken. Samtidig skal lidenskap, særlig i møte med unge mennesker, balanseres med mye visdom, for å bli sunn og langvarig. Her har vi nok i flere tilfeller ikke funnet denne balansen." (Pinsebevegelsens lederråd i uttalelse etter dokumentarserien "Frelst" på VGTV.) Disippelen Tomas spiller en hovedrolle i dramaet de første dagene etter at Jesus døde på korset, da det begynte å gå et rykte om at han hadde vist seg for vennene opptil flere ganger. Fortellingen er gjengitt i Joh. 20:24-31. Tomas hadde ikke vært der.  Fra å være en b

Hvis du har besøkt England og tatt tog eller t-bane, blir du raskt oppmerksom på de tre ordene: ”Mind the gap!” ”Merk avstanden!” En vennlig advarsel om å passe seg for ikke å snuble i glipen mellom perrong og tog. MÅ ALLE FORANDRE SEG? Det er mye som tyder på at vi går gjennom en tidsepoke med raskere samfunnsendringer enn på lenge. Noen hver kan kjenne det som om vi hele tiden kommer for seint til å rekke et tog. De hurtige endringene gjør gapet mellom generasjoner større. Der noen takler endringene lett, står andre igjen på perrongen. Og fra å være en ganske enhetlig norsk kultur, har vi på kort tid gått over til å være et land som rommer mange kulturer. Mens de unge er innfødte i en digitalisert verden, er mange av oss godt voksne mer å regne som innflyttere. Og er det nå så sikkert at forandring er av det gode? Må alle forandre seg? Hva er det som ligger fast når vi driver kristent arbeid, og hva må være med på endringstoget? MØTET MELLOM GENERASJONENE Kanskje er det ikke

Jeg har skrevet under på "erklæringen om den kirkelige situasjonen" fra en gruppe ordinerte prester i Den norske kirke i forkant av kirkemøtet denne uken. Selv er jeg sokneprest og daglig leder i den hittil eneste valgmenigheten i Den norske kirke. Valgmenigheter.  Muligheten for å etablere valgmenigheter, er nevnt i erklæringen som en av flere veier i arbeidet med å sikre langsiktig kirkelig legitimitet også for klassisk kristen samlivsetikk. Det finnes en egen lov som gjør det mulig å danne ikke-geografiske menigheter ("personsokn") innenfor Den norske kirkes strukturer. Misjon.  I den sammenheng kan det være viktig å understreke at ByMenigheten-Sandnes (tidligere Lundehaugen menighet), ikke ble etablert som en protest- og frustrasjonsmenighet. Da hadde den neppe overlevd i mer enn femten år. Den ble dannet med et tydelig misjonalt sikte for Sandnes. I gode øyeblikk har vi fått være til inspirasjon for andre. ByMenigheten skulle være et supplement til de