Mind the gap! - Merk avstanden!

Hvis du har besøkt England og tatt tog eller t-bane, blir du raskt oppmerksom på de tre ordene: ”Mind the gap!” ”Merk avstanden!” En vennlig advarsel om å passe seg for ikke å snuble i glipen mellom perrong og tog.

MÅ ALLE FORANDRE SEG?
Det er mye som tyder på at vi går gjennom en tidsepoke med raskere samfunnsendringer enn på lenge. Noen hver kan kjenne det som om vi hele tiden kommer for seint til å rekke et tog. De hurtige endringene gjør gapet mellom generasjoner større. Der noen takler endringene lett, står andre igjen på perrongen. Og fra å være en ganske enhetlig norsk kultur, har vi på kort tid gått over til å være et land som rommer mange kulturer. Mens de unge er innfødte i en digitalisert verden, er mange av oss godt voksne mer å regne som innflyttere. Og er det nå så sikkert at forandring er av det gode? Må alle forandre seg? Hva er det som ligger fast når vi driver kristent arbeid, og hva må være med på endringstoget?

MØTET MELLOM GENERASJONENE
Kanskje er det ikke slik at alle skal være med på hurtig-toget og gjennomføre like store endringer. Men mye tyder på at unge voksne i alderen 15-30 år, er avhengige av kontakten med eldre rollemodeller i en forvirret tid. De trenger ikke krampaktig endringsvillige voksne. Men de trenger blikket, interessen og oppmerksomheten deres. Hvis troen på Bibelens Gud skal integreres på alle livets områder, må erfarne voksne være på banen.  Vi trenger møtet mellom generasjonene. Det handler primært om tid og raushet. Kan du finne minst én 15-, 25-, eller 30-åring å invitere på kaffe eller lunsj, til en samtale om livet og hvordan veivalgene kan integreres? Ta gjerne Bibelen med! Skulle måltidet og samtalen gi mersmak, kan seansen gjerne gjentas en måned eller to senere.

FORANDRINGENS VINDER KOMMER STADIG
Kanskje er det ingen trøst, men likevel verdt å merke seg: Raske forandringer er ikke noe nytt i den kristne kirke. Allerede i Apostlenes gjerninger får vi et innblikk i hvordan forandringens vinder truet med å føre de første kristne grupperingene fra hverandre.

Kornelius var en romersk offiser som trodde på jødenes Gud, uten å være fullt og helt jøde med alle deres skikker og tradisjoner. Jødiske kristne trodde at alle måtte bli jøder først for å være skikkelige kristne. Tre ganger måtte Gud tale til Peter i en drøm for at han skulle forstå at noe helt nytt var på gang. 


Da Peter gikk inn i Kornelius' hus, brøt han en rekke jødiske renhetsforskrifter. Peter var utenfor komfortsonen. Han tok en sjanse. Å spise til bords med Kornelius og hans familie, var for Peter som å hoppe på et tog i stor fart, på vei mot et ukjent sted! Men så talte Gud gjennom Peter. 

Han sa: ”Nå forstår jeg virkelig at Gud ikke gjør forskjell på folk, men at han fra alle folkeslag tar imot hver den som frykter ham og gjør det som er rett”. Og den romerske familien ble fylt av Den hellige ånd. Peter døpte dem og ønsket dem velkommen som likeverdige i den voksende kristne menigheten.

Teksten om Peter og Kornelius står i Apostlenes gjerninger, kapittel 17.

Et kinesisk ordtak lyder slik: ”Når forandringens vinder blåser, da bygger noen levegger, andre bygger vindmøller”.

I SAMME ROM

Det som fikk meg hit
får ikke deg dit

Min verden er ikke all verden 

Mine velbrukte øyne 

Jeg lukker dem ofte   

Dine vidåpne og nye 

blunker sjelden

Dette rommet

Vi sitter her begge

Lysår fra meg sitter du

Kunne du bare komme hit 

Men du skal jo dit

Det som fikk meg hit 

får ikke deg dit 

Jeg reiser gjennom rommet mot deg 

Så nær jeg kan komme

Lærer deg langsomt å kjenne 

På meg selv

kjenner jeg ikke deg

Vender øynene dit du ser

Jeg med mine brukte

Du med dine nye

Så lukker jeg øynene og åpner ørene

Fortell meg hva du ser 

Du forteller

Jeg reiser dit nå

sier du

Blir du ikke med

Jeg blir her

sier jeg

Dit du drar skal ikke jeg

Det som fikk meg hit 

får ikke deg dit 

Men takk for blikket ditt

Jeg trenger det  

Og ørene mine kan du låne

så lenge du vil

(Tekst/dikt: Vidar Bakke) 

Til Bålsamtalen:

1.     Se for dere bildet med perrongen og hurtig-toget. Hvis det er gjenkjennelig, hvor står dere i bildet?


2.     Hva ved vår kristne tro og livsstil er det helt nødvendig å holde fast ved for alle som vil kalle seg kristne?


3.     Hvilke forandringer må vi tolerere for at Guds rike skal bli tilgjengelig for flere i den tiden vi lever i?


4.     Har dere en ungdom eller ung voksen rundt dere, en ”Kornelius”, som kan inviteres ut til lunsj, gjerne over en åpen bibel? Skal dere begynne med å be over det?

 (Teksten er skrevet til "Forandring - Samtalehefte for foreninger og grupper - 2016", utgitt av Det Norske Misjonsselskap 2016.)