Spires plass

Barnesamling i "Davids hule" rundt 2008. (Foto: Hilton Henn) «Så dro David bort derfra og flyktet til hulen ved Adullam. Da brødrene hans og hele hans fars hus fikk høre det, kom de ned til ham der. Alle slags nødlidende, gjeldbundne og misfornøyde samlet seg om ham, og han ble høvding for dem. Om lag fire hundre mann sluttet seg til ham.» 1. Samuelsbok 22:1-2 N11BM Eli og jeg fikk gleden av å jobbe seks år i team sammen med brasilianske Hilton og Edla i byen Santa Fe do Sul fra 2001-2007. To nordmenn og to brasilianere, sendt for å plante ny menighet.  Mens vi var der, hadde menigheten tilhold i et bygg som var laget for å være et butikklokale. To store "garasjedører" slo vi opp mot veien når vi inviterte til gudstjenester eller andre samlinger. Jeg har ofte tenkt at det rommet minnet mest om en hule eller et tilfluktsrom.  Min venn og kollega Hilton elsket den lille fortellingen om den fredløse David som tok tilflukt i en hule. Han tolket den

I våre BålSamtaler entret unggutten David i dag kamparenaen i 1. Sam 17.  Uff og uff. Å lese hele denne teksten sånn som den står er ganske heftig. " Liket ditt og likene fra filisterhæren skal jeg i dag gi til fuglene under himmelen og til villdyrene på jorden..." .   Dette er jo egentlig ingen søndagsskolehistorie. Det er ikke uten videre lett å forholde seg til GT's ganske brutale krigstekster, heller ikke denne velkjente om David og Goliat. I dag leser jeg denne teksten allegorisk. Som et bilde på kampene vi står i som kristne. Kampen mot det onde og Den onde - både i oss og rundt oss. Det er noe med det listige grepet filisterne benytter. Grepet minner om strategien jeg tror også Den onde benytter for å ta motet fra oss. Reelt sett tenker jeg meg at filisterne var langt svakere stilt enn israelittene. Derfor kjører de fram én mann, en spesielt sterk og oppblåst type, som gjør noe med psyken deres. Plutselig framstår hele dette folket som uovervinnelig

Allerede da jeg var rundt nitten år, ble den aldrende Edin Løvås et av mine største trosforbilder. Jeg leste alle de små og lettleste bøkene hans jeg kom over. Hans enkle og livsnære Kristus-formidling brakte Jesus ned på jorda for meg.  Men den viktigste høytiden i Edin Løvås' trosliv, var den der Jesus tilsynelatende ble borte for oss.  Dagen som mange av oss har et flyktig forhold til: Kristi himmelfart.  For Edin Løvås var det motsatt. Dagen i dag var for ham selve symbolet på at Jesus er nær oss. Han skrev en salme som beskriver himmelfartsgleden. Her er vers for vers, supplert med mine kommentarer: På himmelfartsdagen steg Frelseren ut av rommet og utenfor tiden, så vennene samlet på fjellryggens nut kunne se det og følge Ham siden.  Han steg ut av rommet og tiden.  Derfor er Jesus fra akkurat det øyeblikket til stede ALLE steder - til ALLE tider.  Fordi han steg ut av tiden, har han ikke bare førstehåndskjennskap til vår fortid.  Han er ikke bare t