Sjakk matt, Goliat!


I våre BålSamtaler entret unggutten David i dag kamparenaen i 1. Sam 17. 

Uff og uff. Å lese hele denne teksten sånn som den står er ganske heftig. "Liket ditt og likene fra filisterhæren skal jeg i dag gi til fuglene under himmelen og til villdyrene på jorden...".  Dette er jo egentlig ingen søndagsskolehistorie. Det er ikke uten videre lett å forholde seg til GT's ganske brutale krigstekster, heller ikke denne velkjente om David og Goliat.

I dag leser jeg denne teksten allegorisk. Som et bilde på kampene vi står i som kristne. Kampen mot det onde og Den onde - både i oss og rundt oss. Det er noe med det listige grepet filisterne benytter. Grepet minner om strategien jeg tror også Den onde benytter for å ta motet fra oss. Reelt sett tenker jeg meg at filisterne var langt svakere stilt enn israelittene. Derfor kjører de fram én mann, en spesielt sterk og oppblåst type, som gjør noe med psyken deres. Plutselig framstår hele dette folket som uovervinnelig fordi de har denne ene mannen.

Jeg tror sinnene våre er en viktig kamparena for Djevelen. Når tankene mine fanges av en opplevelse av at troen min er svak, at Gud er et annet sted, og at mine ressurser kommer til kort i møte med de kreftene som vil føre meg bort fra Jesus. Hvem er det da som har vunnet terreng, helt uten kamp, bare ved å vise seg fram i sin oppblåste styrke? Jeg snakker ikke om åndsbesettelse. Men om Løgnens mester som samarbeider med mine mørkere sider og fordreier min virkelighetsoppfatning til sin fordel. 

Men det er DETTE som er vår egentlige virkelighet, sett med Guds øyne: 

"Må han gi dere lys til hjertets øyne, så dere får innsikt i det håp han har kalt dere til, hvor rik og herlig hans arv er for de hellige og hvor overveldende hans kraft er hos oss som tror. Med denne veldige makt og styrke reiste han Kristus opp fra de døde og satte ham ved sin høyre hånd i himmelen, over alle makter og åndskrefter, over alt velde og herredømme og over alle navn som nevnes kan, ikke bare i denne tid, men også i den kommende. Alt la han under hans føtter, og ham, hodet over alle ting, ga han til kirken, som er Kristi kropp, fylt av ham som fyller alt i alle". (Efes. 1.18-23).

Sjakk matt, Goliat!   

✔️i👌ar 

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Vårblomster 

Fornuft, følelser og andre fyrlys

Fars vann