Spires plass

Når tiden er inne sier Gud til oss som han sa til Elia: "Gå tilbake den veien du kom". Tilbake til kampen og begivenhetene. Han trenger oss som sine budbærere midt i livet. Men han sender oss ikke tilbake før vi har blitt så stille at vi hører ham i den stille susingen.  Hvor er ødemarken hvor Gud skal få et stevnemøte med deg i sommer?  ---  Det er religionskrig i Israel når profeten Elia trer fram med sine mektige gjerninger. (1 Kong 19). Landet styres i realiteten av dronning Jesabel som dyrker Ba'al og Asjera. Hun har stått bak en blodig forfølgelse av Guds profeter. Elia svarer på et vis med "samme midler", først gjennom en enorm maktdemonstrasjon av hvem som er herre over naturkreftene (På Karmel, kap. 18), etterpå ved selv å drepe alle Ba'al-profetene (18,40). Var det siste nødvendig?  Et litt for aktuelt dilemma også i dag. Hvor langt skal vår nidkjærhet for sannheten strekke seg?  Uansett: Jesabels reaksjon dagen derpå (kap 19), viser at den onde si

Mennesker er for tiden i bevegelse. De går. Både de med familier som har vært her i generasjoner og de som nettopp har ankommet. Ingen er upåvirket av endringene i samfunnet.  Spørsmålet er hva mennesker gjør mens de går. Blir mennesker gjort til disipler av Jesus, eller blir de disipler av noe annet? Du og jeg er en del av svaret. For Europa har fortsatt behov for Gud. (Teksten er et utdrag av utkastet til en artikkel jeg har skrevet i samarbeid med Rolf Arne Tjøstheim som del av en større artikkelsamling om NMS sitt arbeid. I dette utdraget gir jeg noen perspektiver på misjon og migrasjon til vårt eget kontinent.) Hvordan vi velger å oversette et spesielt ord i Matt. 28, 18-20, er ikke uvesentlig for vår misjonsforståelse. Frem til den nye oversettelsen til Bibelselskapet kom i 2005, stod det ”gå derfor ut og gjør…” I lang tid reflekterte dette ”ut” en ganske seiglivet forståelse av at misjon først og fremst var å bevege seg et godt stykke utenfor vårt eget nærområd

Illustrasjonsbilde: Mohammad Eghtedarian (i midten) er deacon i den anglikanske kirke, med muslimsk bakgrunn. (liverpool.anglican.org) En liten refleksjon rundt Bålet etter dagens gjensyn med Paulus og hans omvendelse i Apostelgjerningene 9: 1) Jesus viser seg fortsatt for kristen-motstandere i syn og drømmer. Det skjer stadig, og er spesielt utbredt blant muslimer. Spørsmålet er hvem de møter etterpå.  2) Øyeåpneren ANANIAS: Den kristne bror som trosser sin frykt og skepsis, tar i mot den forhatte og fryktede, åpner hans øyne for evangeliets dypere sannheter. Noen som tar den nyomvendte de viktige skrittene videre.  3) Døråpneren BARNABAS:  Med god grunn frykter mange kristne for at muslimer og andre søkende egentlig har andre motiver. Å være godtroende om folk er ikke uten videre god tone i kristne kretser. "Kan dette være en skikkelig kristen? Kan dette virkelig være en av oss? Ligger det ikke noe annet bak?" Vi trenger Barnabas som kjenner begge side

Fra restauranten Kong Hans Kælder i København.  Forsmak på Det store gjestebudet. (Foto: Konghans.dk) Spis nå, barna mine. Smak på det nybakte brødet. Jeg bakte det i dag morges, mens jeg tenkte på dere.  Men – ikke spis så fort! Hvorfor har dere det så travelt? Husk at når vi spiser sammen så gjør vi mye mer enn å fylle magene våre.  Måltid er fellesskap – det er å se hverandre, høre hverandre. Nå har jeg endelig klart å samle dere. Det er jammen en god stund siden sist. Nå er vi her for å dele dette måltidet sammen.  Alt mitt er deres. Snart, snart, skal jeg sende dere av gårde. Jeg vet at det er nok av ting som venter der ute. Du, Jonatan har jo nettopp blitt Pappa. Og du, Rebekka har den nye jobben som krever deg fullt og helt. Jeg vet da godt det. Det var så kjekt at du tok med deg en venninne i dag, Johanna. Jeg tenker dere har mange flere venner dere skal ut og treffe etterpå.  Og du, Andreas, skal jo på dugnad. Jeg vet at de trenger de sterke he

David - del 3. Heldigvis spør ikke Gud meg om råd før han raust deler ut sin skandaløse nåde og gir nye sjanser til folk som slettes ikke fortjener det.    "Uriaspost" er et av mange uttrykk som viser at det er vanskelig å forstå rikdommen i det norske språket uten noen kjennskap til Bibelens fortellingsstoff.  Da jeg leste hele historien igjen om David, Batseba og Uria i all sin gru (2 Sam 11), fikk jeg så utrolig respekt for denne mannen Uria, og desto større forakt for David.  En større hedersmann enn Uria skal du lete lenge etter. Ante han ugler i mosen da han valgte å ikke dra hjem til Batseba og på den måten bidra til å kamuflere Davids forføreri? Det er lite sannsynlig. Han var bare så solidarisk med sine brødre på slagmarken at han nektet å ta imot noen privilegier. Det spolerte Davids plan A og han må pønske ut en grusom synd for å skjule sin første udåd. I soldaten Uria møtte kong David sin moralske overmann. Jeg kjenner ikke bare forakt for David, jeg kjenner jeg b