Tilbaketrekning


Når tiden er inne sier Gud til oss som han sa til Elia: "Gå tilbake den veien du kom". Tilbake til kampen og begivenhetene. Han trenger oss som sine budbærere midt i livet. Men han sender oss ikke tilbake før vi har blitt så stille at vi hører ham i den stille susingen. 

Hvor er ødemarken hvor Gud skal få et stevnemøte med deg i sommer? 
--- 

Det er religionskrig i Israel når profeten Elia trer fram med sine mektige gjerninger. (1 Kong 19). Landet styres i realiteten av dronning Jesabel som dyrker Ba'al og Asjera. Hun har stått bak en blodig forfølgelse av Guds profeter. Elia svarer på et vis med "samme midler", først gjennom en enorm maktdemonstrasjon av hvem som er herre over naturkreftene (På Karmel, kap. 18), etterpå ved selv å drepe alle Ba'al-profetene (18,40).

Var det siste nødvendig? 
Et litt for aktuelt dilemma også i dag. Hvor langt skal vår nidkjærhet for sannheten strekke seg? 

Uansett: Jesabels reaksjon dagen derpå (kap 19), viser at den onde sirkelen ikke er brutt. Volden bare fortsetter. Nå skal hun hevne seg ved å ta Elia.

Elias reaksjon: Frykt, motløshet, usigelig trøtthet. Tre klassiske tegn på utbrenthet.

Da sendes Elia ut i ødemarken for et annerledes møte med den allmektige Gud. Her viser Gud et ansikt som ligner mer på det som også møter oss i Jesus Kristus. Gud dekker bord for Elia. Han møter hans behov (v. 5-8).

Så kommer den symbolmettede hendelsen der Elia møter en allmektig Gud som gjør seg selv avmektig. Han er ikke i stormen. Han er ikke i jordskjelvet. Han er ikke i ilden. Men han er i den svake susingen. 

Flere ganger i livet har jeg trengt å dra bort fra aktivitetenes sentrum for å møte Gud i stillheten. Jeg planlegger å gjøre det samme nå i sommer. Det er fristende å møte utfordringer både i kirkelandskapet og i mitt eget personlige landskap med å søke en sterk Gud som kan ordne opp, som gir klare svar og setter punktum for vanskelighetene raskt og effektivt. Jeg fristes til å springe hit og dit og finne løsninger.

I dag minnet Gud meg på at det er tid for å trekke seg tilbake fra "slagmarken" for en periode. Jeg tror Gud lengter etter tid og rom til å vise oss sitt sanne ansikt. Det er ikke alltid det ansiktet ser slik ut som jeg eller verden forøvrig forventer. Den tilsynelatende avmektige Gud er like fullt Herre over historiens gang. Han har full oversikt. Han er den vi skal få sette all vår lit til.

Når tiden er inne sier Gud til oss som han sa til Elia: "Gå tilbake den veien du kom". Tilbake til kampen og begivenhetene. Han trenger oss som sine budbærere midt i livet. Men han sender oss ikke tilbake før vi har blitt så stille at vi hører ham i den stille susingen.

Hvor er ødemarken hvor Gud skal få et stevnemøte med deg i sommer?

Hilsen Vidar

1. Kongebok 19:1-13 N11BM 

Illustrasjonsbilde: Haure Aran

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Vårblomster 

Fornuft, følelser og andre fyrlys

Fars vann