Tid for valgmenigheter i Den norske kirke?

(Foto: bymenigheten-sandnes.no)

Valgmenigheter i Den norske kirke kan ha et viktig mandat som vår tids ”fortetninger” innenfor den bredere folkekirken.

(Artikkelen er også publisert på verdidebatt.no og debattsidene på dagen.no) 

Den norske kirke åpnet i 2006 for forsøk med valgmenigheter. Så langt er ByMenigheten - Sandnes den første og eneste i sitt slag her til lands. Er det nå tid for flere? I kjølvannet av vedtaket på årets Kirkemøte om vigsel av likekjønnede i kirken, har flere tatt til orde for valgmenigheter som et alternativ til å gå ut av Den norske kirke. Vi som står bak denne artikkelen tilhører ByMenigheten – Sandnes. En av oss var leder i det første menighetsrådet etter at valgmenigheten ble formelt opprettet, en er menighetsrådsleder i dag, og en er sokneprest/ daglig leder. Her deler vi noen erfaringer og gir noen anbefalinger. 

Menighet uten geografiske grenser

En valgmenighet er en menighet uten tradisjonelle geografiske grenser innenfor Den norske kirke. Selv om ByMenigheten - Sandnes startet med utgangspunkt i en bydel i Sandnes og fortsatt har et naturlig tyngdepunkt i denne bydelen, har menigheten husgrupper og medlemmer spredt over ulike deler av byen.

Bymenigheten - Sandnes har status som eget sokn innenfor Sandnes prosti og deltar i fellesrådet på samme måte som de andre menighetene i Sandnes.

Medlemsskap

Hva skiller en valgmenighet fra en vanlig soknemenighet? En valgmenighet har egne medlemmer, og en må aktivt melde seg inn for å bli medlem. Enhver har selvsagt mulighet til å melde seg ut igjen og "tilbake til" den geografiske menigheten - eller annen menighet / kirke når en måtte ønske. Som ellers i Den norske kirke er det et vilkår for medlemskap at du er døpt.

Innmelding i valgmenigheten innebærer at du blir medlem av Den norske kirke. Etter innmelding er det valgmenigheten som betjener deg med dåp, konfirmasjon, vigsel og begravelse, ikke ditt bostedssokn. Din kirkelige stemmerett og rettigheter og forpliktelser ifølge kirkeloven gjelder da i valgmenigheten og ikke bostedssoknet. Dette gjelder også dine barn.

Kriterier

Ordningen med valgmenighet er et forsøk etablert i samsvar med § 24 i "Lov om Den norske kirke". Kriteriene for å starte forsøk er: Dåp som medlemskriterium, at menigheten har ordinert prest som har ansvar for forvaltning av ord og sakrament, og at menigheten står under tilsyn av biskop. I tillegg gjelder at valgmenigheter ikke har rett til økonomisk støtte fra stat, kommune eller fellesråd.


Hvorfor valgmenigheter?

Tidligere leder i Kirkerådet, Nils-Tore Andersen uttalte i 2007 at "valgmenigheter kan opprettes på grunnlag av ulike nyanser i kristendomssyn, ulike behov for uttrykksmåter eller av andre årsaker. De må selvsagt stå under biskoppelig tilsyn og være en del av Den norske kirkes samlede helhet, men samtidig også være et bilde av mangfoldigheten innenfor kirken".

I en evalueringsrapport skrevet på oppdrag fra Kirkerådet av Sigurd Haus og Svein Ingve Nødland (IRIS/SIK), sies det bl.a. at ”det er positivt… at det er rom for alternative, ikke-geografiske menigheter innen rammen av Den norske kirke, (…) gitt at dette treffer åndelige og sosiale behov og utløser et utadrettet kristent engasjement hos grupper av mennesker som er i tråd med kirkens grunnleggende visjon om en bekjennende, misjonerende, åpen og diakonal kirke.”

Vi vil understreke viktigheten av at en valgmenighet ikke utelukkende tuftes på frustrasjon og misnøye med en kirkelig situasjon. ByMenigheten – Sandnes ble først og fremst startet med et misjonalt sikte for Sandnes. Vi tror ikke den hadde hatt livets rett etter så mange år, hvis ikke dette var den primære drivkraften.


Radikale «fortetninger” i folkekirken

Dette må ikke misforstås som at misjon og radikalitet trenger å være motsetninger. Snarere tvert i mot.

Kanskje er det nettopp nå valgmenigheter i Den norske kirke kan ha et viktig mandat som vår tids ”fortetninger” innenfor den bredere folkekirken. Opp gjennom hele kirkens historie har det eksistert slike parallell-strukturer til den større kirken. De første århundrene representert ved munke- og klosterbevegelsene, i protestantisk sammenheng gjennom lekmanns- og misjonsorganisasjonene. Slike fortetninger har vært levende og dynamiske i den grad de ikke har isolert seg fra den bredere kirken, men har levd i skapende og kritisk spenning til den.

Siden mange av de frie organisasjonene nå løsriver seg mer og mer fra Den norske kirke på grunn av den teologiske utviklingen, kan valgmenigheter utgjøre en alternativ vei: De kan tillate seg en tydeligere profil enn en geografisk soknemenighet som i større grad må favne mangfoldet. Likevel kan de bli værende innenfor kirkestrukturen, dersom de får frihet til å representere ”nyanser i kristendomssyn” og ”ulike behov for uttrykksmåter”, slik Andersen uttalte.


I forhold til den aktuelle situasjonen der prost og fellesråd pålegges å legge til rette for at vigsel av likekjønnede kan skje i et hvert kommunalt kirkebygg, vil en valgmenighet etter vårt skjønn ha andre muligheter enn en geografisk soknemenighet.


ByMenigheten - Sandnes har ikke et eget kirkebygg i dag. Om vi en gang i framtiden får et kirkebygg, vil det være finansiert av menighetens medlemmer, ikke stat og kommune. Her ligger en frihet på menighetsnivå til ikke bare å stå for, men også praktisere en klassisk ekteskapsforståelse innenfor soknet. Dersom det blir en reell mulighet til både å lære og praktisere, ikke bare at de ansatte får ”reservere” seg fra å delta, tror vi slike valgmenigheter kan bli viktige i tiden som kommer. Vi vil understreke at det å danne en valgmenighet i Den norske kirke ikke trenger å være styrt av en bestemt teologisk profil a´la ByMenigheten – Sandnes eller noen annen.


Andre må vurdere om ByMenigheten i noen grad så langt har lykkes i å være nytenkende, radikal og annerledes. Uansett utgjør ByMenigheten – Sandnes i dag et viktig rom for mennesker som ønsker å tilhøre et kirkelig fellesskap innenfor Den norske kirke, men som av ulike årsaker ikke finner det naturlig å være i en av de geografiske lokalmenighetene.


Givertjeneste

Rundt 200 mennesker deltar jevnlig på gudstjenester i ByMenigheten - Sandnes i dag. Finansieringen er basert på en fast årlig givertjeneste på rundt 1,6 mill. kroner.

Her tror vi at menigheten foregriper en situasjon som vil bli mer og mer aktuell også for Den norske kirke ellers i framtiden.


Grasrotinitiativ

I påvente av ny kirkeordning, har ByMenigheten - Sandnes formelt fortsatt status som forsøksmenighet. Vi tør likevel hevde at menigheten har kommet for å bli. Og den burde få følge av flere. I en tid da den overordnede trend viser fallende oppslutning om kirken, tror vi det er verdifullt og nødvendig for Den norske kirke å eksperimentere med flere alternative menighetsformer. Vi etterlyser flere grasrotinitiativ for dannelse av valgmenigheter i Den norske kirke, og stiller oss med glede til disposisjon for å dele våre erfaringer i startfasen.

Oddbjørn Folde,

Menighetsrådsleder, ByMenigheten - Sandnes

Ove Eldøy,

Tidligere menighetsrådsleder, ByMenigheten - Sandnes

Vidar M. Bakke

sokneprest og daglig leder, ByMenigheten - Sandnes


Kommentarer

Populære innlegg