Fylte glass med takknemlighet

Vi tok avskjed med min kjære svigermor, Elisabeth Eide i dag. Hun ble bare 71 år, men levde et så sterkt og fargerikt liv. Et av de rauseste og hjerteligste menneskene jeg noen gang har kjent. Blant de ting hun lærte meg, var at bringebærene må plukkes - mens de er å finne. Her er min lille hyllest til min vakre og flotte svigermor: Elisabeth plukket bringebær ferske, røde, saftige Hver dag så lenge de var å finne Elisabeth samlet på sterke øyeblikk levende, intense, fargerike Og hun delte dem raust med alle sine Elisabeth samlet på gode minner Litervis med bær på glass De porsjonerte hun ut på vinterdager for å fortrenge mismotets plass Vi har et forråd av saftige bær Varme minner. Felles øyeblikk Vi kjenner på smerte og glede om hverandre Kan vi kalle det kjærlighetens mystikk? Fylte glass med takknemlighet Vi åpner dem - ett for ett og minnes en personlighet. Høyt elsket, dypt savnet, vår alles Elisa