Spires plass

Vi tok avskjed med min kjære svigermor, Elisabeth Eide i dag.  Hun ble bare 71 år, men levde et så sterkt og fargerikt liv.   Et av de rauseste og hjerteligste menneskene jeg noen gang har kjent.  Blant de ting hun lærte meg, var at bringebærene må plukkes - mens de er å finne.  Her er min lille hyllest til min vakre og flotte svigermor:  Elisabeth plukket bringebær  ferske, røde, saftige Hver dag så lenge de var å finne Elisabeth samlet på sterke øyeblikk  levende, intense, fargerike Og hun delte dem raust med alle sine Elisabeth samlet på gode minner Litervis med bær på glass De porsjonerte hun ut på vinterdager for å fortrenge mismotets plass Vi har et forråd av saftige bær Varme minner. Felles øyeblikk Vi kjenner på smerte og glede om hverandre  Kan vi kalle det kjærlighetens mystikk?  Fylte glass med takknemlighet Vi åpner dem - ett for ett og minnes en personlighet. Høyt elsket, dypt savnet, vår alles Elisa

Dagens tekstord, betraktet via meditasjonsmetoden L.O.G.G.: Lesning Herren sa: «Jeg har sett mitt folks nød i Egypt og har hørt skrikene deres under slavedriverne. Jeg kjenner deres smerte. Jeg har steget ned for å fri dem ut av hendene på egypterne og føre dem opp fra dette landet og inn i et godt og vidstrakt land, inn i et land som flyter av melk og honning, stedet hvor kanaaneerne og hetittene, amorittene og perisittene, hevittene og jebusittene bor. For nå har skriket fra israelittene nådd meg, og jeg har også sett hvor hardt egypterne undertrykker dem. Gå nå! Jeg sender deg til farao. Du skal føre mitt folk, israelittene, ut av Egypt.»  (2 Mos 3,7-10)   Oppdagelser Gud er den som ser.  Gud er den som kan kjenne min og andres smerte.  Gud er den som har steget ned der vi er.   Gud er den som har åpnet en vei gjennom det farlige vannet (Sivsjøen).   Vannmassene - dette fryktede og farefulle elementet - forvandlet til vår redning, nedsunket i dypet, i dåpen, ble vi ført gjennom til

Det er de som sier at ekteskapet ikke har med evangeliet å gjøre.  At det har mest å gjøre med loven.  Jeg for min del tenker at Guds gode skaperordning i ekteskapet mellom mann og kvinne,  er et av de sterkeste uttrykk for Guds evangelium som finnes.   Her er et lite essay om det jeg kaller et værekraftig ekteskap.  For meg er ekteskapet en Guds gave, et rammeverk å hvile i, og en  daglig påminnelse om at vi heldigvis ikke er skapt i vårt eget bilde.  Vi er skapt i Guds bilde, til mann og kvinne.  Det går med mye tankearbeid og forberedelser når det perfekte drømmebryllupet  skal skapes.  Hvordan er det med alt det som kommer etterpå?  Skal selve ekteskapet også skapes i vårt bilde, i tråd med alle drømmene vi har for framtiden?  Ja, det skal det. Og nei, det skal det ikke.  Livet består av noen sånne paradokser.  For ja, det er mye et ektepar kan skape, forme og påvirke.  Det er riktig som noen har sagt at ekteskapet er som et gårdsbruk.  Det gjør seg ik