Fylte glass med takknemlighet
Vi tok avskjed med min kjære svigermor, Elisabeth Eide i dag.
Hun ble bare 71 år, men levde et så sterkt og fargerikt liv.
Et av de rauseste og hjerteligste menneskene jeg noen gang har kjent.
Blant de ting hun lærte meg, var at bringebærene må plukkes - mens de er å finne.
Her er min lille hyllest til min vakre og flotte svigermor:
Elisabeth plukket bringebær
ferske, røde, saftige
Hver dag så lenge de var å finne
Elisabeth samlet på sterke øyeblikk
levende, intense, fargerike
Og hun delte dem raust med alle sine
Elisabeth samlet på gode minner
Litervis med bær på glass
De porsjonerte hun ut på vinterdager
for å fortrenge mismotets plass
Vi har et forråd av saftige bær
Varme minner. Felles øyeblikk
Vi kjenner på smerte og glede om hverandre
Kan vi kalle det kjærlighetens mystikk?
Fylte glass med takknemlighet
Vi åpner dem - ett for ett
og minnes en personlighet.
Høyt elsket, dypt savnet,
vår alles Elisabeth.
Kommentarer
Legg inn en kommentar