Meditasjons-LOGG - "Sett og hørt"


Dagens tekstord, betraktet via meditasjonsmetoden L.O.G.G.:

Lesning

Herren sa: «Jeg har sett mitt folks nød i Egypt og har hørt skrikene deres under slavedriverne. Jeg kjenner deres smerte. Jeg har steget ned for å fri dem ut av hendene på egypterne og føre dem opp fra dette landet og inn i et godt og vidstrakt land, inn i et land som flyter av melk og honning, stedet hvor kanaaneerne og hetittene, amorittene og perisittene, hevittene og jebusittene bor. For nå har skriket fra israelittene nådd meg, og jeg har også sett hvor hardt egypterne undertrykker dem. Gå nå! Jeg sender deg til farao. Du skal føre mitt folk, israelittene, ut av Egypt.» (2 Mos 3,7-10) 


Oppdagelser

Gud er den som ser. 
Gud er den som kan kjenne min og andres smerte. 
Gud er den som har steget ned der vi er.  
Gud er den som har åpnet en vei gjennom det farlige vannet (Sivsjøen).  

Vannmassene - dette fryktede og farefulle elementet - forvandlet til vår redning, nedsunket i dypet, i dåpen, ble vi ført gjennom til livet.  

Dåpen og vannmassene - fra død til liv - den gang ved begynnelsen av vår vandring. 
En gang ved slutten av vår vandring.  

Nåden i det daglige brødet - mannaen - i Guds ord og den hellige nattverd - mens vi går, her og nå. 

Gjøremål

Høyt eller stille gir jeg navn til min egen smerte eller smerten hos noen av dem jeg er glad i. 
Jeg lar ropet stige til ham som ser og hører.  
Jeg lytter og gir navn til smerten som roper fra Guds verden i dag. 
Gud hører også den smerten. 

Jeg identifiserer vannmasser i mitt liv - og ber om et Sivsjøunder - en vei fra død til liv.  
Jeg tar i mot det daglige brød, nåden, Jesu nærvær og kraft i mitt liv, og jeg spiser. 

Gjensvar

Takk, Herre Jesus for at du har steget ned i vår verden, i min verden og du ser oss.  
Takk for dåpens under i våre liv.  
Takk for at du kan møte våre daglige behov også i ørkesløse vandringer, på veien mot vårt eget land. 

Vidar 

Illustrasjonsfoto: Haure Aran

Kommentarer

Populære innlegg