Fortapelsens mulighet


(Foto: Kirkens Informasjonstjeneste) 

Jeg ser at pensjonert biskop Tor B. Jørgensen, en mann jeg kjenner og har stor respekt for, nå tar til orde for å si ”tydelig” at ”ikke noen skal gå fortapt, komme til helvete eller leve borte fra Gud i all evighet”.  Problemet er bare at det ikke er mulig å si noe slikt ”tydelig”. Her opptrer Jørgensen med en form for teologisk skråsikkerhet som jeg kjenner best fra mer fundamentalistiske kretser.

Selvfølgelig har Jørgensen rett i at de fleste prester taler varsomt om disse tingene, hvis vi i det hele tatt omtaler det.  C.S. Lewis skriver at han ville ha gjort alt i verden for å kunne forkaste denne læren. Og det er etter mitt skjønn helt uproblematisk å mene at Bibelens sterke bilder om ild og evig pine er å forstå som metaforer. Vi må også holde fast ved at det ikke er Guds vilje at mennesker skal gå fortapt. Gud vil at alle mennesker skal bli frelst. (1 Tim 2,4). Og han har gjort noe med det. Jesus døde for å gi oss mulighet til gjenopprettet fellesskap med Gud i all evighet.

Det tar likevel ikke bort selve saken, og den kjenner jeg meg forpliktet til å forkynne:  Jesus lærte at det finnes en mulighet for å bli adskilt fra Gud for alltid. (F.eks Luk 13,24).  Det er ikke noe galt med Guds vilje. Men den samme C.S. Lewis sier det også slik: ”Det finnes to slags mennesker. Den ene typen kaster seg ned på sine knær, og sier, Gud, la din vilje skje! Den andre typen nekter å bøye seg for Gud, og Gud sier da: Greit, la din vilje skje.” 

Hva gjør da Gud? Her mener jeg at vi er over på et område hvor Bibelen ikke taler krystallklart. Noen viser til skriftsteder som kan tolkes i retning av total utslettelse (anihilasjon). Andre mener at Gud ikke kan og vil utslette, og at han derfor lar menneskene være i fred, men da utenfor fellesskapet med han (gudsfravær). Felles for disse synene er fortapelsens mulighet.

Er vi kommet dit nå at fordi ”folk flest” har skrotet denne delen av den kristne livstolkning, så skal disse ordene sensureres bort i vår kirke? En slik modernisering er fristende. Den er beslektet med tilpasningen DnK nå gjør i samlivsetiske spørsmål.


Hvorfor sitter jeg med følelsen av at vår kirkes ledere stadig oftere velger minste motstands vei i forkynnelsen? Tror vi virkelig at en effektiv sensur av alle ubehagelige bibelsteder vil få flere mennesker til å velge å bli etterfølgere av Jesus Kristus? Eller er det ikke lenger det som er målet? Holder det at folket ”sympatiserer” med Jesus? 
Ja, det holder nok, for alt går jo bra til slutt. 

Kommentarer

Populære innlegg