Ingen skigard på Jæren
Foranledningen var at forsiden av program-arket var utstyrt med en flott tegning av en ekte jærsk steingard, etter ønske fra familien. Denne gründeren bygget stein på stein gjennom et langt liv.
Hovedtemaet mitt var "skaperkraft". Men så måtte jeg jo utnytte metaforen maksimalt. Skulle bare ikke blandet ski og stein blant sånne som kan alt om slikt! Folk var snille. De kom forsiktig bort og takket for en fin tale. Men måtte bare få sagt at en skigard er IKKE en steingard.
Trøsten er muligens at de ikke glemmer poenget mitt med det første, og det er et alment budskap:
"Døden er som en ugjennomtrengelig ...steingard som setter et avgjørende skille mellom det livet vi kjenner, det vi har forvaltet og gjort det beste ut av, og det som er bortenfor. Det som er annen manns jord. Det vi ikke har kontroll over.
For oss som er tilbake, kan dødens grense fremstå som så endelig. Så ugjenkallelig. Upløyd mark bortenfor vår egen...steingard .
Vår kristne tro tegner et større bilde enn det vi kan se her og nå. Der vår kontroll og vår råderett tar slutt, der overtar han som ga oss livet og som er herre over både jord og himmel, liv og død.
Han som har det store blikket.
Vi får lov til å overgi oss selv i hans hender, han som ikke bare skapte oss, men som også ga sitt liv for oss, ved sin sønn Jesus Kristus. Det gjorde han fordi vår egen livsevne og skaperkraft er begrenset og rammet inn av dødens konsekvenser.
I ham finnes håpet også bortenfor våre tilmålte grenser. Det er denne tro vi fester vår lit til i dette rommet:
Når våre skapende hender en dag får hvile etter en lang arbeidsdag, så står Jesus fortsatt der med sine løftede hender – til velsignelse og fred."
Kommentarer
Legg inn en kommentar