Baltasars tale

(Foto: Karen Thone Eldøy)

"Jeg som trodde jeg visste hva visdom var. Helt til jeg møtte Visdommen lys levende."

(Her kan du høre lyden: http://www.bymenigheten-sandnes.no/taler/2016/20161224.mp3)

Det står i Skriften: "Salig er den som finner Visdommen og vinner forstand. For 

mer er Visdommen verdt enn sølv, Visdommen gir bedre vinning enn gull". (Ordspr 3:13-14). 

Vi vise - vi ser ikke bare mot stjernene. 

Vi leter også i de hellige skriftene. 

Og vi jakter ikke bare på visdomsord. 

Vi jakter på selve VISDOMMEN. 

Den som var tilstede allerede da Herren grunnla jorden, som den vise kong 

Salomo sa. 

Tenk om det var sant som noen hadde ment og sagt: 

At selve Visdommen en dag skulle bli menneske av kjøtt og blod og vandre 

omkring midt i blant oss? 

Det var dette vi vise ventet på! 

Og vi mente å ha forstått at når Visdommen kom til jord, da skulle han være en ny konge av Davids hus og ætt. 

Det ga jo mening. Kong Davids sønn var den vise Kong Salomo, han med alle 

ordspråkene, vet dere! Han som fikk så mye visdom at han ble viden kjent og 

mottok gjester fra alle verdens hjørner som ville lytte til hans råd og se hans 

storverk. Ja, det var jo han som bragte fred til Jerusalem og bygde det første 

tempelet! 

Var det da så rart at vi lot oss villede av makten og rikdommen og de flotte 

bygningene rundt tempelbyggeren kong Herodes? 

Som det har skjedd med så mange, både før oss og etter oss: 

Vi glemte fullstendig vår egen ledestjerne da vi så hovedstadens herligheter. 

Det lyste og det blinket. Og i lyset fra byen falmet vår ledestjerne. 

Har du noen gang ønsket deg noe veldig sterkt? Du har ventet og du har lett. Og så tror du plutselig at du har funnet det! 

Det var den følelsen vi hadde da vi ankom den flotte byen med det store 

slottet.

Men vi tok så grundig feil! 

Kong Salomo fikk ikke sin visdom fordi han var rik og mektig og av fin familie. 

Han fikk sin visdom fordi han som ung hadde bedt Gud om et lyttende hjerte. 

Da ga Gud han både visdommen og alt det andre i tillegg. 

Og da Visdommen skulle ta bolig blant mennesker, da fant den seg et annet 

sted enn der makta og rikdom fantes. 

Derfor stanset heller ikke stjernen over Jerusalem. Stjernen gikk videre og stanset over Betlehem, en fattig avkrok i Judea. 

Der fikk vi møte et lite barn som var svøpt og lå i en krybbe. Krybben som før hadde gitt mat til dyrene. Nå rommet den det nye livet til mennesker av alle slag, fattig og rik, ung og gammel. 

Jeg som trodde jeg visste hva visdom var. Helt til jeg møtte Visdommen lys levende. 

Jesus hadde aldri en hær. 

Han skrev ingen bøker selv. 

Han hadde ingen regjering. 

En dag ble han nok hyllet som konge. 

Men han ble en stor skuffelse for dem som ville gjøre ham til en ny og bedre 

Herodes. 

Han snakket ofte om kongeriket sitt. 

Hans rike ble ikke bygd på grenser og kontroll. 

Ikke på makt og myndighet. 

Hans rike ble bygget på tillit, vennskap, nærhet og fellesskap. 

Vi vismennene skulle gå hver vår vei etterpå. Nå sender vi visst bare julekort 

til hverandre. Melkior og jeg er riktig nok på Facebook. 

Men Jesus, - han skulle jeg bli godt kjent med. 

Han har egentlig alltid fulgt meg siden, på en eller annen måte. Jeg snakker med han hver dag!

Jeg bestemte meg for å holde fast i Jesus - helt fra den dagen jeg møtte han første gang i den lille krybben. 

Den vanskeligste dagen var da han ble hengt på korstreet, spottet av 

alle, forrådt av sine egne. 

Da jeg trodde jeg hadde mistet han for godt, var det han som holdt fast i min hånd. 

Endelig ga det gamle visdomsordet til kong Salomo mening: 

"Et livets tre er Visdommen - for dem som holder fast». (Ordspråkene 3,18). 

Krybben som skulle gitt mat til dyrene - ga Livet i gave til menneskene. 

Korset som skulle vært siste stoppested for den dødsdømte, ble til et Livets tre 

for verden. Oppstandelsens tre. 

Se på dere selv, søsken, dere som ble kalt: ikke mange vise etter menneskelige mål og ikke mange med makt eller av fornem slekt. Men det som i verdens øyne er dårskap, det utvalgte Gud for å gjøre de vise til skamme, og det som i verdens øyne er svakt, det utvalgte Gud for å gjøre det sterke til skamme. Dere er hans verk i Kristus Jesus, han som er blitt vår visdom fra Gud, vår rettferdighet, helliggjørelse og forløsning. 

(1 Kor 1,26-30)

Gledelig jul. 

Hilsen Baltasar 

(Framført på julaften i ByMenigheten  24. desember 2016)