Fantasi eller virkelighet?

Bildet er fra Dirdal. Fantasi eller virkelighet? (Foto: Haure Aran)

Mennesker som virkelig har “sett lyset”, som hyrdene på marken gjorde, de begynner ikke å leve i en fantasiverden. Nei, de reiser seg og går mot framtiden med håpet i øynene. Ikke som passive tilskuere, men som utålmodige vitner om en verden der hatet fortrenges og kjærligheten seirer.

"Krise...Fare på ferde... Grunn til stor bekymring!" Eller: "Frykt ikke... Vær ikke bekymret! Mørket viker og lyset skinner allerede!" 
Hvem sier hva? 
Journalister, realpolitikere og de som lever i virkelighetens verden bruker ofte de første ordene. Er det ikke sånn? 
Engler, Jesus, prester og andre fantasifigurer som lever i sin drømmeverden bruker ofte de siste ordene. Er det ikke sånn?
Ja, nå vil du kanskje si at jeg lever i en drømmeverden. Jeg er jo prest, ikke politiker. Men jeg liker å tro at det bare finnes én verden, ikke to. 
Og jeg vil tviholde på at det som foregikk natt til aller 1. juledag, det endret ikke bare helt grunnleggende premisser i den "åndelige" verden, hva nå en slik verden måtte være til forskjell fra den "ordentlige". Jeg er faktisk helt sikker på at det endret grunnleggende premisser for "virkelighetens verden": For vårt hverdagsliv, for vårt familieliv, for vårt lokalsamfunn, for politikkens avgjørelser, for mulighetene til å skape fred, forsone mennesker i konflikt, for å se skjønnheten i det heslige, for å bringe håp inn i de aller mest håpløse rom. 
Derfor undrer jeg meg tidt og ofte når jeg hører mennesker som dyrker frykten og fungerer som trekkplaster for alt det skakk-kjørte i denne verden. Noen dager ser jeg en slik person i mitt eget speilbilde. Og oftere enn jeg liker, treffer jeg slike personer blant mine egne trosfeller. 
Joda. I møte med Ordet, Kristus, han som er åpenbart i min Bibel og som jeg har valgt å ha som min ledestjerne, får livet mitt daglig et kritisk korrektiv. Og det hender at mitt sløve blikk vekkes opp og minner meg om at det finnes et mørke. Da ser jeg klarere ondskapen i mitt eget hjerte og i mine omgivelser. På mange måter tegner Bibelens fortellinger opp en mørk bakgrunn, som bare bekreftes når jeg skrur på Dagsrevyen og ser nyhetene. 
Men vår verden segler ikke sin egen sjø i et fortapt mørke. Da ser vi bare den mørke bakgrunnen og ikke den lyse forgrunnen. Verden er én, ikke to. Troens verden er ikke adskilt fra virkelighetens verden. Sven Egil Omdal skriver i gårsdagens Aftenbladet at "det er ikke naturlover som har gitt oss IS, arbeidsløshet, Trump, Aleppo, eurokrisen, eller smeltende isfjell. Det er politikk, og politikken er en formbar materie". Det er faktisk et utsagn breddfullt av håp!
Mennesker som virkelig har "sett lyset", som hyrdene på marken gjorde, de begynner ikke å leve i en fantasiverden. Nei, de reiser seg og går mot framtiden med håpet i øynene. Ikke som passive tilskuere, men som utålmodige vitner om en verden der hatet fortrenges og kjærligheten seirer. 

"Lyset skinner i mørket,
og mørket har ikke overvunnet det." (Joh 1,5)

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Vårblomster 

Fornuft, følelser og andre fyrlys

Fars vann