Hevntanker, bitterhet og tilgivelsens vanskelige vei



Å bære fram et budskap fra talerstolen arter seg forskjellig hver gang. Søndag 27. november hadde jeg et ganske lunkent forhold til mitt eget manus før jeg gikk opp. Men denne dagen skjedde det noe underveis. 

I kontakten med menigheten, merket jeg at jeg var på dypt vann. Dette var ramme alvor for mange, inkludert meg selv. Talen arbeidet med meg underveis, og jeg tror "herolden" overtok for "læreren". 

Etter talen ble det også delt en profetisk "tunge", slik vi får oppleve fra tid til annen. Tre mennesker kom opp og delte ulike tolkninger som på hver sin måte satte tre streker under ordene i talen. At de var noe forskjellige, minnet litt om måten de fire evangeliene gjengir historiene om Jesus og hans liv på med ulike nyanser, som øyenvitner som har sett litt forskjellige sider av det store bildet. 

På slike dager kjenner jeg på en stor ydmykhet og glede over å få være med på å formidle det radikale, oppsiktsvekkende, urovekkende og fredsskapende evangeliet om tilgivelse og forsoning. Like vanskelig og krevende og viktig i dag som for 2000 år siden. 

Kanskje behøver flere et lite dypdykk i fortellingen om "Den hjemmeværende sønnen"? Han som fikk høre ordene: "Barnet mitt! Du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt”. 

Hvorfor var og er disse ordene fra Far så avgjørende for at vi selv skal makte å begynne på tilgivelsens vanskelige vei? 

Hvis du har tid til å stanse opp 30 minutter, så har du mulighet til å lytte til talen her:

Bilde: Rembrandts berømte maleri, "The Prodigal Son". Storebroren er den høyreiste mannen til høyre. 

Kommentarer

Populære innlegg