Spires plass

Foto av ett av Ferdinand Wyllers bilder utført med pyrografi-teknikken. (Gjengitt med tillatelse.) Det hender jeg kommer i kontakt med mennesker jeg aldri har truffet eller hørt om før. Og så merker jeg etter en kort stund at det er en forbindelse, som om vi har kjent hverandre lenge. Forrige uke opplevde jeg dette da en mann fra Telemark var på tråden. Han presenterte seg som Ferdinand Wyller og fortalte at han for tiden har en separatutstilling på Galleri Amare (ved Jernbanelokket i Stavanger). Wyller er kunstner, skribent, cellist, samfunnsengasjert, troende, en "livssynskunstner", som han kalte seg. Han utga romanen, "Ikke av denne verden - Fridas notater" i 2011. Om denne boken skrev Kjell-Richard Landaasen i Vårt Land: " Jeg har ikke sett kristen kulturkritikk på denne måte før. Kanskje en og annen essaysamling, men romanformen lar Wyller kombinere tankekraft og åndslengsel på en måte som essay vanskelig kan... Det er vel ikke feil å si at dette er

En bønn om velsignelse  varhet  verdighet  visdom  vågemot  for vår kirkes valgte  kvinner og menn VMB (Foto: Unsplash)

«Tråkk ikke inn med stinkende såler», sa den fjerde. «Trekk på deg noen rene sokker», sa den tredje. «Tryggest å passe sine egne saker», sa den andre. «Forstår dere hva jeg har gjort for dere?» sa den første, vred kluten for tolvte gang i det svarte vannet og veiledet: «Så vask da hverandres føtter». (Inspirert av Joh 13,1-17) Fotvasking er blitt et sterkt uttrykk for diakoniens språk. De kristnes omsorgshandlinger og det tjenende lederskapet.  Fotvaskingen til Jesus har flere lag. Vi skjønner det når han nevner en av vennene som trenger å vaske mer enn bare føttene. Det stinket av hele Judas. Han gikk med onde planer om å lede Jesus direkte til bødlene. Kanskje sier Jesus at Judas sin situasjon ville ha krevd en helt spesiell behandling. Og den er ikke Judas selv villig til å ta i mot. De andre trengte denne gangen bare å vaske føttene. Vi aner at det Jesus gjorde, handlet om mer enn bare omsorg for disiplenes fysisk

I ByMenigheten - Sandnes sier vi ikke at menigheten «har» grupper, men at den  «består av» grupper. I de menighetene jeg har arbeidet med, er de blitt vant til at jeg snakker om fellesskapet rundt Bålet, når temaet er smågrupper.  Her kommer den første av to artikler jeg har skrevet med tanke på fellesskapet i husgrupper / cellegrupper. Den neste publiseres onsdag 18. januar. (Smakebiter fra et bokmanus).  Det er enkelte ting som fortsatt er slik de alltid har vært.  Når mennesker tar seg tid til å samles rundt et bål om kvelden, da forteller de  hverandre historier.  Det har de alltid gjort. Og det kommer de nok alltid til å gjøre, så lenge det finnes  bål.  Gjetere og nomader har samlet seg rundt bålet til alle tider og fortalt sine stammefortellinger. Fordi de var uten en fast plass å bo i verden, ble historiene deres desto viktigere. Historier former liv og de skaper tilhørighet.  Historienes kraft De beste historiene har kraft til å forankre oss på tross

Foto: Haure Aran Hvordan være rik -  uten å leve som om man eier livet?  Hvordan være rik -  og enda evne å si det:  At ingenting kom av seg selv, Far.  At det er du som er Kilden til alt jeg har.  Hvordan være rik -  og forbli det  uten å miste Livet?  VMB "Se på fuglene under himmelen! De sår ikke, de høster ikke og samler ikke i hus, men den Far dere har i himmelen, gir dem føde likevel. Er ikke dere mer verdt enn de?"   (Matt. 6,26)

(Illustrasjonsbilde: Johannes Kleppe) Av: Torstein Eidem Nordal og Vidar Mæland Bakke Evangelietekst: Johannes 2, 1 – 11 Lesetekster: Genesis 1, 26 – 31 og Johannes Åpenbaring 21, 1 – 6 Liturgisk farge: Grønn Til dagen Av og til er det ganske vanskelig å unngå elefanten i rommet. Tre dager før Kirkemøtet blir bedt om å vedta en helt ny ekteskapsliturgi som omdefinerer ekteskapets rammer, gir Kirkeåret oss tre tekster som hver på sin måte tematiserer ekteskapet.   Luthersk Kirketidende kom før jul med sin tekstgjennomgåelse for dagen. Den har mange kvaliteter. Oppdraget har tydeligvis vært å fokusere på misjon i Åpenbaringstiden. Men hvordan er det mulig å skrive hele tekstgjennomgåelsen uten å nevne ekteskapet med ett ord? Vi er mange prester i Den norske kirke som ikke har samvittighet til å unngå elefanten i rommet på det vi velger å kalle ”Ekteskapets dag” den 22. Januar, 2017. To av oss ble bedt om å komme med en alternativ tekstgjennomgåelse f