Spires plass

(Foto: Haure Aran) Noe av det viktigste som må skje før eller siden i din og min troshistorie, er at gudsbildene våre sprekker fordi de ikke lenger passer med virkeligheten.  Hvis vi da hører til en familie eller et fellesskap som ikke kjenner noe annet gudsbilde enn det som sier at Gud alltid vil holde deg i nærheten av oasen, der du skal ha rikelig med godt og deilig gress og aldri mangle noe som helst, ja, da har du heller ingen til å hjelpe deg med å få Gud inn i et rett bilde av virkeligheten.  Alt for mange mennesker slutter å tro på Gud når det barnlige gudsbildet sprekker. Det kan skje i forbindelse med en livskrise. Det kan skje i forbindelse med sorg og tap. Sykdom. Eller i forbindelse med at min egen fasade sprekker og jeg oppdager min egen synd og skam.   Hvis ingen da hjelper meg med å gå på leting etter et sant gudsbilde, da havner Gud fort på skraphaugen. Det er jo lett å glemme at det ikke var vi som skapte Gud i vårt bilde. Det var han som skapte oss i sitt bilde. Og d

"Å være luthersk folkekirke i dag - Hva tilstreber vi av kirkelig praksis i lokalsamfunnet?"   Innlegg v/ Vidar M. Bakke på seminar om menighetsutvikling på Menighetsfakultetet i Oslo, 01.03.2017 Tankene mine går til Granavollen på Hadeland, en gang på midten av 90-tallet. En gjeng teologiske studenter på prestevikarkurs har kommet til underholdningskvelden, og jeg lager en parodi på biskop Olav Skjeveslands undervisning tidligere i uka.  Jeg gjør meg morsom på hans bekostning, fordi han gjentatte ganger hadde klart å samle sine beste poenger på bokstavrim. Mine bokstavrim var selvfølgelig enda bløtere enn hans. 20 år etter er det jeg som gjør akkurat det samme, uten å rødme. For bokstavrim gjør det jo så mye enklere å huske viktige poenger. Det har sikkert noe med alder å gjøre.   Så her kommer ByMenigheten- Sandnes sine 4 B-er:   BÅLET  BRØDET   BARNA  og BROEN  Dette er altså mest et tappert forsøk på å være pedagogisk. Jeg tar ikke mål av meg til å presentere et he