Bønnehuset og BE-vegelsen


"Jeg tror tempelet tåler litt velting av bord fra tid til annen, uten at veggene faller ned av den grunn. Det fyller meg med forventning, både for vår menighet og det større kirkefellesskapet vi er en del av".  

Palmehelg og "den stille uke". Dagens ord fra Jesaja i bibelleseplanen skal følge meg inn i denne uka: 


«Og de fremmede som har sluttet seg til Herren, som vil gjøre tjeneste for ham og elske Herrens navn og være hans tjenere, alle som holder sabbaten og ikke vanhelliger den, men holder fast ved min pakt, dem fører jeg til mitt hellige fjell og lar dem glede seg i mitt BØNNEHUS. Brennoffer og slaktoffer fra dem gir velvilje på mitt alter. For mitt hus skal kalles et bønnens hus for alle folk, sier Herren Gud, som samler Israels fordrevne. Enda flere vil jeg samle enn dem som alt er samlet.»

Jesaja 56:6-8 N11BM


Ordet om "bønnens hus for alle folk", refererer Jesus til på tempelplassen palmesøndag. (Matt 21,13). Dette er en av tre episoder fra tekstene i påsken som danner rammen for min inngang til den stille uken denne gangen, preget av stillhet og bønn:


1) TILBEDELSE. Jesu inntog - vår hyllest av ham som Konge. Hvilke ord kan beskrive min tilbedelse og hyllest? Hva ville jeg ha ropt hvis Jesus hadde ridd forbi på et esel? Det er ikke uten videre så naturlig for meg å tilbe Jesus som Herre og Konge. Jeg er helst min egen herre. I tilbedelsen vendes blikket bort fra meg selv og over på en som er større enn meg. En øvelse jeg har veldig godt av. Hvordan velger vi å tilbe kongen i dagene som kommer? Hvordan kan han bli større i våre liv? 


2) BØNN. Jesus som driver pengehandlerne ut av tempelet og minner om at hans Fars hus skal være et bønnens hus. En erfaren åndelig veileder minnet meg om denne teksten for noen år siden. Jeg hadde nettopp delt min opplevelse av forventningspress i møte med menigheten hvor jeg er prest. Den hadde gjort det til et mål å være innovativ og annerledes. Hvordan møte det umettelige kravet til å stadig finne på noe nytt, være relevant som forkynner og nå moderne mennesker som oftest tenker at gudstjenester er forutsigbare og kjedelige? 


Det er ikke noe galt i å være nytenkende og relevant, i og for seg. Men for meg var disse "verdiene" i ferd med å kjøre tjenesten min fullstendig i grøfta. Det har tatt tid for meg å ta inn over meg den åndelige veilederens alvorlige påminnelse. Er den menigheten jeg leder et Bønnens hus, før noe annet? Eller forsvinner det aller viktigste i jaget etter å treffe tidens behov? Har vi gjort kirken til en markedsplass og nåden til et produkt som skal konkurrere med alt det andre på det religiøse selvhjelpsmarkedet? 


Dette er ransakende spørsmål vi som lederskap i menigheten har stilt oss ofte i det siste. Og det er godt å merke at det går an å stille slike spørsmål nå uten at det behøver å være farlig og ødeleggende for fellesskapet, snarere tvert i mot. Jeg tror tempelet tåler litt velting av bord fra tid til annen, uten at veggene faller ned av den grunn. Det fyller meg med forventning, både for vår menighet og det større kirkefellesskapet vi er en del av.  

 

3) FORBØNN. Så er det den tredje episoden i den stille uken: Jesus som ber i Getsemane mens disiplene sover. Takk og lov at han er våken når vår dømmekraft er sløvet av mørkets krefter og kortsiktige egoistiske behov. Takk og lov at han sa seg villig til å drikke vredens beger og lide på korset for vår unnfallenhet og våre feilgrep. 


Når vi på nytt besøker Getsemane sammen med disiplene til Jesus i denne stille uken, da kjenner vi fortsettelsen på historien. Vi vet at Jesus ikke ber oss om å gå i døden på samme måten som han. Vi vet at han har seiret over mørkets krefter. Skylden er sonet en gang for alle. Men fortsatt ber han oss om å våke og be med han. Be for dem som lider i vår verden. Be for dem som rammes av krig og terrorangrep.  Be for dem som forfølges for hans skyld. Be for alle dem som ikke kjenner påskens budskap. 


Trenger Jesus våre bønner? Det er et vanskelig spørsmål å svare på. Men jeg tenker at vi trenger å be for å være i kontakt med det Gud gjør, lytte til hans hjerteslag og være der han er. Fordi han utrolig nok regner oss som sin kropp i denne verden. 


Den stille uken, frem mot Langfredag og Påskemorgen: 


Tilbedelse av Kongen som kommer inn i byen. 

Nødvendig renselse og bordvelting i Bønnens hus.

Våken tilstedeværelse i forbønn for en verden som lider.  

Et Bønnens hus. En BE-vegelse. 


Ha en velsignet palmehelg og stille uke!


Kommentarer

Populære innlegg