Lytter du eller snakker du?


"Foretrekker du å være den som lytter, eller trives du best med å være den som snakker?"

Spørsmålet ble stilt i en undersøkelse som omhandlet det å være introvert eller ekstrovert. Svaret mitt er preget av ambivalens. 

Siden jeg likevel ikke klarer å holde på denne hemmeligheten særlig lenge i en relasjon, kan jeg like gjerne bekjenne det her i offentlighet, selv om jeg ikke er spesielt stolt av det: Av type trives jeg litt for godt med å høre min egen stemme, holde ordet og snakke mens jeg tenker. Jeg kan bruke mange ord på å få sagt relativt lite… 

Men det ble interessant at svaret mitt raskt sendte meg i retning av mine verdier. En av dem handler om å være et menneske som lytter. Det er ikke slik at personligheten vår og verdiene våre alltid danser i takt. Å være en oppmerksom lytter er en evne som kan øves opp, på samme måte som jeg tror noen mennesker kan øve seg på å ta større plass og snakke mer enn det som i utgangspunktet faller dem naturlig. Det kan være verdier i spill da også. Hvilke? Ja, for eksempel likeverd og egenverd. Hør godt på teksten i Gabriellas Song, så finner du en som gjenoppdaget sin egen stemme og bestemte seg for å ta større plass i eget liv.

I mitt tilfelle handler det altså om å øve seg på å være en oppmerksom lytter. Men det krever aktiv «jobbing» og kontinuerlig bevissthet fra min side. Coaching-utdannelsen har hjulpet meg noe. Men jeg har fortsatt en god vei å gå før jeg er der jeg ønsker å være. (Og før jeg er der mine omgivelser sikkert ønsker at jeg skal være). 

Dermed synes jeg det er vanskelig å svare på hva jeg foretrekker eller trives best med. For det gir stor personlig tilfredsstillelse når jeg tidvis lykkes med å lytte og gi andre mer av rommet. Kanskje er det fordi jeg har bestemt meg for at det er en viktig verdi i livet mitt?

Beslektet med evnen til å lytte, er evnen til å vise nysgjerrighet for hva som bor i andre mennesker. Det er også en evne jeg tror vi kan øves opp i. Jeg vet at jeg er mer nysgjerrig på andre nå enn jeg var før. Et genuint nysgjerrig menneske er nødt til å lytte aktivt, for å få tak i det som foregår hos den andre. Og det er en avgjørende forutsetning både for den som vil være coach og den som vil lykkes i å ha en mer coachende lederstil. 

Foretrekker du å være den som lytter, eller trives du best med å være den som snakker? Tenk over om du svarer med utgangspunkt i din personlighet eller med utgangspunkt i dine verdier. Er det en forskjell? Hva ønsker du å øve deg mer på framover?

(Foto: Unsplash.com)

Kommentarer

Populære innlegg