Spires plass

Fangevokteren i den europeiske byen Filippi betraktet de kristne innvandrerne, Paulus og Silas fra utsiden av fengselscellen. (Apgj. 16). Han var tilsynelatende fri, han hadde makt over andre og han satt med nøklene til andres frihet. Som europeere flest kan tenke om seg selv i dag? Men det var på overflaten. Egentlig forholdt det seg stikk motsatt. De to forfulgte kristne inne i fengselet var de egentlig frie, selv om de hadde lenker på føttene. De våget å slippe lovsangen og tilbedelsen løs midt i et liv med begrensninger. Resten var det opp til Den hellige ånd å gjøre.  Det begynner å bli en stund siden det som skjedde i Apostlenes gjerninger, da Paulus fikk et syn om å reise inn i Europa med evangeliet om Jesus.   ”Kom over til Makedonia og  hjelp oss!” sa mannen i drømmen, slik det står i Apostlenes gjerninger 16,9. Det ble begynnelsen på kristningen av Europa.  Nå er det på tide å sende den samme meldingen på ny til kristne brødre og søstre på andre kont

(Akryl på lerret av Eli Eide Bakke) Den er sterk, vinden på våre kanter.   Det har rognetreet vårt på Spires Plass fått erfare.  Formet av vinden gjennom vinterstormene.  Trær er som mennesker.  I hvert fall når en kunstner ser på det med sitt blikk.  Hva ser du?  Ser du treet eller ser du mennesket? Hva mer ser du? Ser du et tre som er føyelig?  Eller ser du et tre som er standhaftig?  Jeg ser begge deler.  Hva sier det om et tre som skal stå lenge i Nordavinden? Hva sier det om et menneske som skal stå lenge i livet? (Mer om rogna vår på Spires Plass finner du her: "Vårt Blikkfang" .)

Det er en av disse varme dagene i landsbyen.  Noen flittige lar sola være slavedriver i den brennende heten.  Andre har satt seg ned og venter på at solas verste hissighet skal gå over.  Et stort tre kaster skygger.  Under det treet er det en kjølig og behagelig temperatur.  Det er der han sitter.  Den kloke gamle mannen i landsbyen.  Vismannen under treet.  Mange av dem som bor i landsbyen snakker ikke med vismannen lenger.  De har ikke tid. For du må ha god tid når du setter deg ned med Vismannen  under treet.  Andre har tid. Men de velger å gå en omvei rundt treet for å unngå et møte med  ham.  De unnskylder seg med: ”Han er for gammel til å ha noe mer å si oss”.  De som gir ham tid, de som setter seg ned med ham under treet, de finner glede  i disse stundene.  Vismannen under treet er nemlig både en stor historieforteller og en god lytter.  I fortellingene hans gjenkjenner de sine liv.  Av og til alvorlige sannhetsord, men alltid formidlet i kjærlighet.  Like ofte er det ord til op