Kom over og hjelp oss!



Fangevokteren i den europeiske byen Filippi betraktet de kristne innvandrerne, Paulus og Silas fra utsiden av fengselscellen. (Apgj. 16). Han var tilsynelatende fri, han hadde makt over andre og han satt med nøklene til andres frihet. Som europeere flest kan tenke om seg selv i dag?
Men det var på overflaten. Egentlig forholdt det seg stikk motsatt. De to forfulgte kristne inne i fengselet var de egentlig frie, selv om de hadde lenker på føttene. De våget å slippe lovsangen og tilbedelsen løs midt i et liv med begrensninger. Resten var det opp til Den hellige ånd å gjøre. 
Det begynner å bli en stund siden det som skjedde i Apostlenes gjerninger, da Paulus fikk et syn om å reise inn i Europa med evangeliet om Jesus. 

 ”Kom over til Makedonia og hjelp oss!” sa mannen i drømmen, slik det står i Apostlenes gjerninger 16,9. Det ble begynnelsen på kristningen av Europa. 

Nå er det på tide å sende den samme meldingen på ny til kristne brødre og søstre på andre kontinenter: "Kom over og hjelp oss!"

Visste du at migrasjon historisk sett har vært den viktigste faktor i religiøs ekspansjon, særlig for kristentroen? Oldkirkens vekst handlet i stor grad om folk på reise, - migranter, handelsfolk og forfulgte kristne. Nå håper jeg vi ser noe av det samme skje igjen. 

En burmesisk pastor besøkte meg for en stund siden. Han lurte på om jeg visste om noe sted på Ganddal hvor hans voksende menighet kunne samles til gudstjenester. Jeg henviste ham til å forhøre seg på Salem (Normisjons lokaler), og nå har de begynt å være der. I følge pastoren var Ganddal en ypperlig plassering midt mellom Stavanger, Sandnes og Jæren, distriktet hvor de fleste av medlemmene deres kommer fra. 

På en samling for kristne ledere fra flere menigheter her i Sandnes for litt over en uke siden, var det en ung burmesisk kristen som ledet lovsangen! Burmeserne har kommet til Norge fordi de ble forfulgt der de var, og nå lever de ut troen sin midt i blant oss.

Jeg takker Gud for kristne innvandrere i Norge. De gir meg håp. Vi trenger blodoverføring for å overleve. Det handler ikke egentlig om å bringe inn noe fremmed, ikke feil blodtype, men snarere om å finne tilbake til noe av det genuine troslivet som vi tildels har mistet. 


Vi har mye å være stolte av i Europa. En rik kultur, verdier og en velferd som mange misunner oss. Men nå er vi et kontinent der sekularisering og materialisme er i ferd med å gjøre rommet for å tro på Gud og hans kraft stadig mindre.

Hva kjennetegner mange av de kristne fra Asia, Midtøsten og Afrika som kommer hit for å arbeide hos oss, eller fordi de måtte flykte fra forfølgelse der de var? 

De kommer med en tro som er integrert. En tro som henger sammen. En tro som berører alle sider av livet. For dem er det utenkelig å henvise troslivet til søndag klokken 11, eller slik situasjonen er for mange i Norge: En tro som først og fremst kommer til uttrykk på noen få merkedager i livet.

Stikkord for en tro som er integrert i hele livet, er at den lever i hverdagen. Borte er skillet mellom det åndelige og fysiske som vi i Europa er så gode på å sette opp. De har skjønt at Gud har med HELE mennesket å gjøre.

De har erfart at det ikke er intellektuelt selvmord å både tro på legevitenskapen og på at Gud kan helbrede på måter som vitenskapen ikke kan forklare. De ser ikke motsetningen. 

De tror samtidig på en åndelig virkelighet som vi ikke alltid kan ta og føle på, og de tror at i den virkeligheten finnes det både gode og onde krefter.

For å si det helt enkelt: De tror at Bibelen har autoritet i våre liv fortsatt i dag. De tror på det Bibelen sier om Jesus. Om det han sa og det han gjorde. Og de tror at han lever i dag. De tror og erfarer at Den hellige ånd kan gjøre en forskjell i våre liv her og nå. Og de tror at døden ikke har det siste ordet. De tror at Jesus har seiret over døden.  

Jeg tror vi nordmenn som kaller oss kristne må tilbringe tid sammen med våre brødre og søstre fra andre kontinenter før det er for sent. Våre barn og unge speiler seg i oss. Hva er det vi tilbyr dem å ta med seg videre i livet? 

Overfører vi ikke en levende hverdagstro til neste generasjon, kan kristentroen forsvinne fra Europa på en generasjon eller to. Kanskje er kristen innvandring til Europa vår redning? 

(Bildeillustrasjon: Unsplash.com)

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Vårblomster 

Fornuft, følelser og andre fyrlys

Fars vann